Jeg ser humor nesten overalt. Sånn som for eksempel på en dagligvarebutikk her i byen.
I går da jeg var innom denne butikken møtte jeg først på han ansatte som alltid stiller seg foran der jeg har tenkt å gå for å sette ut varer. Jeg stoppet høflig og ventet til han flyttet seg, men da kom en dame på rundt 60 år med langt grått hår og snek seg forbi både meg og hr. i veien. Hun hadde det travelt.
Nå skal det sies at jeg sliter med å være for høflig, stopper gjerne opp og slipper andre foran meg. Jeg vet at jeg bør jobbe med det, men inntil videre tar jeg hensyn.
Denne butikken har et eget kjølerom for melk og ost og den slags. Da jeg skulle inn der var en eldre dame med gåstol på tur ut, så jeg tok et steg til siden for å la henne komme frem. Ja, jeg er jo en gentleman tror jeg. Men før hun hadde kommet seg ut av døråpningen fra kjølerommet kom fru travelt med langt grått hår igjen. Jeg kjente at jeg ble litt irritert, men er jo humor i det også.
Etter at jeg hadde vært en snartur inne på kjølerommet og hentet meg en yoghurt gikk jeg rett til disken. Akkurat før jeg kom til disken kom den flyvende fru travelt med langt grått hår igjen, men hun innså at hun ikke rakk å snike foran meg, så da gikk hun til den andre kassen.
Fru rullator var nå foran meg i kassen og skulle betale. Den unge gutten i kassen lente seg over kassen og sa høyt og tydelig slik at fru rullator skulle høre det: «dæ bi bære 87 kronæ».
«Bære, ja dæ kainn du sei» sa fru rullator med et glimt i øyet. Så var det min tur og herr bære sa til meg: «dæ bi bære 14 kronæ». Jeg syntes det var morsomt at han hver eneste gang sa at «dæ bi bære…».
Jeg var innom butikken en tur i dag også. I dag skulle jeg kjøpe mel, og da jeg hadde plukket med meg melpakken og satte kursen mot disken dukket hr. i veien opp igjen. Han skulle sette ut varer foran meg som vanlig. Jeg måtte stoppe og la ham gjøre seg ferdig, som jeg alltid gjør, og da jeg var forbi ham gikk jeg frem til kassen hvor hr. bære sto og ventet på meg. «Dæ bi bære 38 kronæ» sa han og jeg humret litt for meg selv da jeg gikk ut av butikken. Ville han ha sagt «bære» om jeg hadde handlet for 3000 kroner også? Antageligvis.
Som sagt jeg ser det humoristiske i at hr. i veien alltid skal plassere ut varer der jeg har tenkt å gå. Og det er ikke mindre humoristisk å se folk stresse avgårde uten å ta hensyn til de eldre damene som jeg stanser for å slippe frem. Og “dæ bi bære” topper jo hele greia her. Når i tillegg dette skjer gang på gang så kan jeg ikke dy meg, jeg må le…