Diktet i sympati

To egg skal kokes til lunsj,
eller er dette Ronja sin brunsj?
Hun kokkelerer og smiler så bredt,
har vann i en kasserolle så lett.

Nei det er vel ingen sak,
for Ronja å lage lunsje-mat?
Badestampen er klar for eggene,
vannet koker – damp på veggene.

Egge-Per ombestemmer seg i siste sekund,
og hopper ut – det har nok sin grunn.
Egge-Per krasjlander på gulvet – å nei,
nå kan jo ikke Ronja koke og spise deg.

Egge-Per gråter – nå er det “game over”,
ingen flere muligheter som frister og lover.
Egge-Pål alene i badestampen går,
savner kompisen allerede – tar seg en tår.

Ronja fortviler – nå blir hun ikke mett,
soper opp Egge-Per – det er ikke lett.
Egge-Pål er hardkokt – ti minutter har gått,
Egge-Per, Egge-Pål og Ronja har grått.

Egge-Pål er nok til halve Ronjas lunsj,
hun ville jo spise mer og drikke litt punsj.
Ronja tusler tilbake så stille,
hun ble ikke mett – det er ille.