Nærgående gamle menn, deres avgasser og fellestoaletter

Når rynkete hårete gamle menn står bøyd over senga mi når jeg våkner – da får jeg frysninger. Har bare opplevd det en gang, heldigvis, og det var på St. Olavs Hospital i slutten av forrige århundre. Jada. Jeg var 25 år gammel og plassert på et firemannsrom sammen med 3 gamle gubber som i hvert fall hadde fart i kroppsventilasjonen – for det var en grufull eim av tarmgass inne på det rommet, og lydene i det rommet, tre-stemt snorking, fising og andre kroppslyder. Ja, du kan bare lene deg tilbake og lukke øynene mens du leser videre.

I denne eimen skulle altså jeg sove – derfor åpnet jeg vinduet for å få et visst tilsig av frisk luft.

Ja, det er ikke det at jeg er helt uvant med å dele rom med en haug av mannfolk. På rekruttskolen i militæret havnet jeg på 10-mannsrom. Første natta var jeg livredd – hva er dette for en leir? Joda, det var Madlaleiren utenfor Stavanger.

Det er ikke sånn å forstå at det er mindre lyder på et 10-mannsrom med 19-20-åringer, snarere tvert om. Ingebrigtsen i køyet over meg lagde mer enn nok tarmgass-lyder med tilhørende eim. I starten trøstet jeg meg med at varm luft stiger opp, men alt for mye av den eimen fant veien ned.

Mannlige rekrutter på rundt 20 år lager dessuten andre lyder som jeg velger å ikke komme nærmere inn på her.

Også mannlige kollegaer lager lyder. For ikke alt for lenge siden dro vi gutta på jobben på guttetur. Den skal jeg ikke fortelle så mye om her, men jeg var så heldig at jeg lå på enerom da jeg la meg, men da jeg våknet utpå natta trodde jeg at mine kollegaer var gått amok med motorsag og det som verre var. Det var heldig vis bare en god kollega som hadde lagt seg i den andre senga på rommet, og han snorket så voldsomt at senga mi rista.

En seng som rister er jo en hverdagslig ting. Knelende senger er etter hva jeg vet ikke så vanlig, og jeg tror faktisk at knelende sofaer er mindre vanlig. Min første sofa knelte, og det skyldes ingen ananas i vinduet eller tropiske fugler i hagen. Neida, den var nok litt sliten siden jeg var den 3. eieren og siden den 3. eieren hadde alt for mange fester på Herøy i en periode på 90-tallet. I det en jente (nå dame) satte seg midt mellom to andre knakk den sammen.

Der lå de tre stykker på gulvet i en knekt sofa – herlig. Og i ettertid bruker jeg enhver anledning til å minne henne på hva som skjedde den gangen hun satte seg i sofaen vår. Det minner meg på at det er lenge siden jeg har nevnt dette for henne – men kanskje hun leser dette…

En spjelket sofa levde videre på Herøy en god stund etter dette.

Jeg kommer nok aldri over synet på den nakne gamle mannen som lente seg over sykehussenga mi for å lukke vinduet. Det var ikke noe vakkert syn overhode, og jeg må innrømmet at jeg fikk et snev av panikk da jeg slo opp øynene.

Jeg kommer nok aldri til å forstå poenget med firemannsrom på sykehus. Jeg synes at man skal få lov til å ligge på enerom når man er syk, men i militæret så er 10-mannsrom egentlig veldig greit, for man blir godt kjent med romkameratene etter hvert. Dette skjer gjennom sosial omgang, selve militærtjenesten og ved å leve i eimen av hverandres kroppsgasser.

Jeg har vært innlagt på flere forskjellige sykehus, alle med fantastiske leger, sykepleiere +++ som gjør sitt beste for å få meg frisk og for at oppholdet mitt skal bli så bra som mulig. En stor takk til de som gjør denne jobben.

Innlagt

En vesentlig mindre takk til dem som planlegger sykehus med flermannsrom og felles toalett/dusj.

Felles toalett/dusj er imidlertid mye verre enn flermannsrom. For når du må på do og venter lengst mulig i håp om at det skal gå over, så må du faktisk gå på dette toalettet. Når man deler et toalett med flere andre menn så sier det seg selv at det ikke er en hyggelig opplevelse å gå på toalettet. Fordi mannfolk generelt er så grisete, og veldig mange har så liten lur (les penis, pikk, kuk osv.) at de ikke klarer å få styrt strålen slik at de treffer oppi toalettet.

Ja, dette er noe som irriterer vettet av meg. For det skal vel være mulig å holde det lille lemmet noenlunde stødig slik at man kan styre strålen midt i toalettet. Og hvis den nå er så bitteliten at du ikke får tak på den med to fingre så sett deg ned og len deg forover slik at strålen havner ned i toalettet.

De som søler har ofte et stort problem med å få den opp. Ja i hvert fall do-ringen. For på fellestoalettene på sykehusene ligger do-ringen nede med gule våte dammer på.

Jeg tar alltid på meg sko når jeg skal på fellestoalettet på sykehus. Dette er fordi mange når luren er så voldsomt kort så fungerer den tydeligvis ypperlig som spreder, det flyter nemlig både på gulvet og ringen.

Fellestoaletter på sykehus stanker død og fordervelse og vel så det.

Nei, la oss gå over på noe hyggeligere. Jeg bodde en gang på en hybel. Det var høsten jeg fylte 19. Hybelen besto av et rom med dør ut til kombinert vaskerom/bad og en kjøkkenkrok i gangen utenfor. Det var en veldig trivelig familie jeg bodde hos. Den ene sønnen i huset hadde soverom rett utenfor vaskerommet, og brukte toalettet på vaskerommet på morgenen. Fellestoalett der også…

Han var ikke så flink til å ta opp do-ringen, og heller ikke til å treffe innenfor ringen, men han var fullt på høyde med voksne mannfolk likevel fordi han klarte også å søle på ringen.

Hver eneste morgen jeg bodde der var det et kappløp for å komme meg på toalettet før sønnen i huset, ble jeg for sein måtte jeg vaske do-ringen før jeg brukte toalettet. Men han var jo tross alt et barn.

Vel vel… alle kan gjøre feil og alle kan være uheldig å grise litt her og der men den kan da ikke være så vanskelig å vaske opp etter seg selv? Og jeg skjønner selvsagt at gamle syke mennesker som knapt klarer å gå ikke kan stå på kne og vaske hele toalettet etter at sprederen har vært løs.

Men da skulle man i hvert fall tro at toalettene på en flyplass så bedre ut – for her skal man jo være rimelig oppegående for å ferdes. Men nei…

Selv liker jeg ikke å etterlate meg noe sånt – det er nok antagelig meg det er noe feil med.

Paradoksalt nok er de aller fleste menn gode til å skrive og tegne med gul farge i snøen. Her er det ikke noe søl eller spredning. Det er full konsentrasjon for å få teksten/motivet lesbart. Ja, jeg vet – fordi jeg gjør det selv. Å skrive med gult i snøen er faktisk veldig tilfredsstillende.

Jeg synes pissing i friluft er herlig, da får man luftet utstyret og alt er topp. Men… vær OBS!!! Hvis du er på såkalt «offentlig sted» så kan du sannelig bli bøtelagt for å pisse.

Hvor er pissepolitiet når du sprer gult på fellestoalettene????

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *