Alle innlegg av admin

Idiotæ i trafikken

Skatje påstå at e e ein hissipropp, mæn trafikken e jo fuill a idiotæ!!! Kjørt akk. sønn t ungdomsskolo på Kippermon… i ei gatæ i nabolage va to bittersmå ongæ sløppe ut på veien aleinæ utn reflæx ingen voksne å sjå. Bra e tok dæ mæ ro førbi dar. Så va dæ deinn evinnelie seigpiningæ når e sku på E6 attmæ MRK-sæntre… bi dæ klart ein vei så e dæ sainnele tættpakkæ mæ bilæ ainner veien.

Når e omsider kjæm me på E6 går dæ forholdsvis greit, heilt tell ein kronidiot a et mehe klar å ta førbikjøring på me i rundkjøringæ på Nyrud. Hainn ha dåvel lagt se totalt feil t å sku t Kippermon…

Deinn siste bitn inn t Kippermoen går greit sjøl om folk som færdes daromkreng ikke brukæ reflæks. Dæ e 30-sone fra Kiwi t Kippermon, mæn 5 km/t e ei meir passanes fart når reflækslause skapningæ færdes i veikantn attmæ bilæ mæ feiljusterte lys…

Bussan gidd e ikke nævn ein gång…

På tur heim blenkæ e inn i go ti, å sakkæ opp, attmæ MRK-sæntre, såpass at ihværtfaill ein bil kåm se på veien. E har næmli messtanke at de så kjæm nordfra møtes på Halsøy å kjøre darifrå mæ akkurat før kort avstand t at ikke dæ går å smætt imellom, mæn stor nok avstainn t at di håill dæ gåan t 0930 kvar mårræ…

Straks heime… JAUDA!!!! Her ha sainnele parkeringselitn i byn børe på færde… IJÆN!!! Roli å behærskæ opptimist – såm e e så ventæ e litt før e reiv a me belte, smaill opp døræ å jækk å ringt + bankæ på døræ t huse t vænstre… Jau, dar kåm dæ ein mainn ut å sa hainn sku fløtt biln…Sett å roæ me ner no før e går ner på heimekontore – må bære få ut bittelitt irritasjon a kroppen først…

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Korona-advent

Klar over at dæ hær egentle ska meldes t tæknisk etat, mæn må no spør her læll:

E e jo sjøl så bættele flenk å førsyn me a spritn så står framme på butikkæ å kjøpesænter, mæn samtidi så e førsyn me så passere dæ jærne 3-4 stk utn å kjikk bortpå spritbuffet’n.

Når e så fortsætt inn i butikkan så e e rågo t å vis hænsyn, å går jærne omveiæ før å slæpp å kåm før nært innpå folk så kanskje tel å mæ e i risikosonen sjøl. Jo, e sei dæ før å skryt mæn åg før at dæ e bættele saint.

Mæn uansett kor flenk e e sjøl så kjæm dæ fålk snikanes innpå me fra aille kaintæ, å på Sjøsid’n i ættermiddag ha folk i 60-åran +/- stillt se opp på ei rækkæ mellom kjosken å deinn butikken nærmast ruilletrappæ.

Di sto å pratæ kjenning å blokkerte samtidi veien jønno sæntre. E e sekker på at dæ va ein demonstrasjon.

E fainn dæ på sin plass mæ ein tæst… E jækk sakte mot di dar dæ va næstn ein halvmeters åpning, i håp om at di tk hinte å fløttæ se, mæn næida.

Så sætt e eget liv på spæll før å nå fram t apoteke, e passerte mellom nån damer så snakkæ om “katto t ho Gærd hatje vøre heime på åver ei vekkæ”, å tre kaillæ så snakkæ om “så kåm hainn sainnele heim tomhendt fra jakt, mæn sækken va lættar einn når hainn for”…

Jau, dæ hær e jo vektie værdnsproblem de løyse mæns de står såm ein Trump-mur inne på sæntere, e førstår dæ å dæffør ha e ikke meldt situasjon inn t tæknisk etat… mæn e har et lite ønske før jul, å dæ e at fålk tar litt meir hænsyn, før e ser at dæ e ikke bære me så kviæ me før å gå før nært ainnæ fålk i deinn hær tiæ.

E likæ jo fålk, dæ e jo ikke dæ så e probleme, mæn vess e får deinn dær sjitn så havnæ e nok på sykehuse – å e syns ærli talt at sykepleieræ å lægæ ska få ei role fin jul å slæpp å plages mæ ein pasient såm me…

Så va dæ spørsmåle: Ke du mein?

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Pirion

E vaks opp på Offersøy. Pirion!
Dar ha e å hainn Stian mytje skøy, Piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion.

Vi fainn på så mytje rart. Pirion!
Å fartæ omkreng i voldsom fart. Piri mitt osv.

Vi startæ klubben ODB. Pirion!
Mæn plutsele sku jo aill va me. Piri mitt osv.

Ja, nån vel jo at vi sku strekk. Pirion!
Då va dæ på tide før åss å stekk. Piri mitt osv.

Vi vatje lagd før håinnarbei. Pirion!
Vi la kursn om ætter vårres lei. Piri mitt osv.

Vi lagæ Offersøy Radio. Pirion!
På opptakskassætt va vi rågo. Piri mitt osv.

Ein gång hainn Stian ha bursdagsfæst. Pirion!
Vart e bedt såm einaste jæst. Piri mitt osv.

Vi fækk pizza, å deinn va go. Pirion!
Så sa hainn Stian nå så vækt uro. Piri mitt osv.

Kjøtte på pizzan va deres katt, Pirion!
Då vatje pizzan go i dæ heile tatt. Piri mitt osv.

Sangen e tel minne om hainn Pirion!
Stian sin spøk deinn va ei sainn. Piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Vurder denne siden
[Total: 1 Average: 5]

Nærgående gamle menn, deres avgasser og fellestoaletter

Når rynkete hårete gamle menn står bøyd over senga mi når jeg våkner – da får jeg frysninger. Har bare opplevd det en gang, heldigvis, og det var på St. Olavs Hospital i slutten av forrige århundre. Jada. Jeg var 25 år gammel og plassert på et firemannsrom sammen med 3 gamle gubber som i hvert fall hadde fart i kroppsventilasjonen – for det var en grufull eim av tarmgass inne på det rommet, og lydene i det rommet, tre-stemt snorking, fising og andre kroppslyder. Ja, du kan bare lene deg tilbake og lukke øynene mens du leser videre.

I denne eimen skulle altså jeg sove – derfor åpnet jeg vinduet for å få et visst tilsig av frisk luft.

Ja, det er ikke det at jeg er helt uvant med å dele rom med en haug av mannfolk. På rekruttskolen i militæret havnet jeg på 10-mannsrom. Første natta var jeg livredd – hva er dette for en leir? Joda, det var Madlaleiren utenfor Stavanger.

Det er ikke sånn å forstå at det er mindre lyder på et 10-mannsrom med 19-20-åringer, snarere tvert om. Ingebrigtsen i køyet over meg lagde mer enn nok tarmgass-lyder med tilhørende eim. I starten trøstet jeg meg med at varm luft stiger opp, men alt for mye av den eimen fant veien ned.

Mannlige rekrutter på rundt 20 år lager dessuten andre lyder som jeg velger å ikke komme nærmere inn på her.

Også mannlige kollegaer lager lyder. For ikke alt for lenge siden dro vi gutta på jobben på guttetur. Den skal jeg ikke fortelle så mye om her, men jeg var så heldig at jeg lå på enerom da jeg la meg, men da jeg våknet utpå natta trodde jeg at mine kollegaer var gått amok med motorsag og det som verre var. Det var heldig vis bare en god kollega som hadde lagt seg i den andre senga på rommet, og han snorket så voldsomt at senga mi rista.

En seng som rister er jo en hverdagslig ting. Knelende senger er etter hva jeg vet ikke så vanlig, og jeg tror faktisk at knelende sofaer er mindre vanlig. Min første sofa knelte, og det skyldes ingen ananas i vinduet eller tropiske fugler i hagen. Neida, den var nok litt sliten siden jeg var den 3. eieren og siden den 3. eieren hadde alt for mange fester på Herøy i en periode på 90-tallet. I det en jente (nå dame) satte seg midt mellom to andre knakk den sammen.

Der lå de tre stykker på gulvet i en knekt sofa – herlig. Og i ettertid bruker jeg enhver anledning til å minne henne på hva som skjedde den gangen hun satte seg i sofaen vår. Det minner meg på at det er lenge siden jeg har nevnt dette for henne – men kanskje hun leser dette…

En spjelket sofa levde videre på Herøy en god stund etter dette.

Jeg kommer nok aldri over synet på den nakne gamle mannen som lente seg over sykehussenga mi for å lukke vinduet. Det var ikke noe vakkert syn overhode, og jeg må innrømmet at jeg fikk et snev av panikk da jeg slo opp øynene.

Jeg kommer nok aldri til å forstå poenget med firemannsrom på sykehus. Jeg synes at man skal få lov til å ligge på enerom når man er syk, men i militæret så er 10-mannsrom egentlig veldig greit, for man blir godt kjent med romkameratene etter hvert. Dette skjer gjennom sosial omgang, selve militærtjenesten og ved å leve i eimen av hverandres kroppsgasser.

Jeg har vært innlagt på flere forskjellige sykehus, alle med fantastiske leger, sykepleiere +++ som gjør sitt beste for å få meg frisk og for at oppholdet mitt skal bli så bra som mulig. En stor takk til de som gjør denne jobben.

Innlagt

En vesentlig mindre takk til dem som planlegger sykehus med flermannsrom og felles toalett/dusj.

Felles toalett/dusj er imidlertid mye verre enn flermannsrom. For når du må på do og venter lengst mulig i håp om at det skal gå over, så må du faktisk gå på dette toalettet. Når man deler et toalett med flere andre menn så sier det seg selv at det ikke er en hyggelig opplevelse å gå på toalettet. Fordi mannfolk generelt er så grisete, og veldig mange har så liten lur (les penis, pikk, kuk osv.) at de ikke klarer å få styrt strålen slik at de treffer oppi toalettet.

Ja, dette er noe som irriterer vettet av meg. For det skal vel være mulig å holde det lille lemmet noenlunde stødig slik at man kan styre strålen midt i toalettet. Og hvis den nå er så bitteliten at du ikke får tak på den med to fingre så sett deg ned og len deg forover slik at strålen havner ned i toalettet.

De som søler har ofte et stort problem med å få den opp. Ja i hvert fall do-ringen. For på fellestoalettene på sykehusene ligger do-ringen nede med gule våte dammer på.

Jeg tar alltid på meg sko når jeg skal på fellestoalettet på sykehus. Dette er fordi mange når luren er så voldsomt kort så fungerer den tydeligvis ypperlig som spreder, det flyter nemlig både på gulvet og ringen.

Fellestoaletter på sykehus stanker død og fordervelse og vel så det.

Nei, la oss gå over på noe hyggeligere. Jeg bodde en gang på en hybel. Det var høsten jeg fylte 19. Hybelen besto av et rom med dør ut til kombinert vaskerom/bad og en kjøkkenkrok i gangen utenfor. Det var en veldig trivelig familie jeg bodde hos. Den ene sønnen i huset hadde soverom rett utenfor vaskerommet, og brukte toalettet på vaskerommet på morgenen. Fellestoalett der også…

Han var ikke så flink til å ta opp do-ringen, og heller ikke til å treffe innenfor ringen, men han var fullt på høyde med voksne mannfolk likevel fordi han klarte også å søle på ringen.

Hver eneste morgen jeg bodde der var det et kappløp for å komme meg på toalettet før sønnen i huset, ble jeg for sein måtte jeg vaske do-ringen før jeg brukte toalettet. Men han var jo tross alt et barn.

Vel vel… alle kan gjøre feil og alle kan være uheldig å grise litt her og der men den kan da ikke være så vanskelig å vaske opp etter seg selv? Og jeg skjønner selvsagt at gamle syke mennesker som knapt klarer å gå ikke kan stå på kne og vaske hele toalettet etter at sprederen har vært løs.

Men da skulle man i hvert fall tro at toalettene på en flyplass så bedre ut – for her skal man jo være rimelig oppegående for å ferdes. Men nei…

Selv liker jeg ikke å etterlate meg noe sånt – det er nok antagelig meg det er noe feil med.

Paradoksalt nok er de aller fleste menn gode til å skrive og tegne med gul farge i snøen. Her er det ikke noe søl eller spredning. Det er full konsentrasjon for å få teksten/motivet lesbart. Ja, jeg vet – fordi jeg gjør det selv. Å skrive med gult i snøen er faktisk veldig tilfredsstillende.

Jeg synes pissing i friluft er herlig, da får man luftet utstyret og alt er topp. Men… vær OBS!!! Hvis du er på såkalt «offentlig sted» så kan du sannelig bli bøtelagt for å pisse.

Hvor er pissepolitiet når du sprer gult på fellestoalettene????

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Erna ho sug inne

Mel. “Grisen står og hyyyler”

Erna ho sug inne
Å e supæ øl.
Vi sett no her ute
å ho Erna e før se sjøl.

Vannmelon e oppskørn,
Øl’e e på glass.
Når e ha drøkke øle,
så må e nok på dass.

Sommar her på Hælgelainn,
tæmpen e åver null.
Ho Erna husjølp sug å
vaskæ golvan, itjno tuill.

Erna ho sug inne
Å e supæ øl.
Vi sett no her ute
å ho Erna e før se sjøl.

E hørt ho Erna peip litt
Mæn gadd ikke å sjækk.
Mæn når e kåm inn va ho
så sint å skræmt me vækk.

Mæn når ho fækk på måppen,
så vart ho bli å go.
No vaskæ ho å trives
mæns e skriv sang åt ho.

No vaskæ Erna inne
Å e supæ øl.
Mæn no sett e åg inne
å har ho Erna e før me sjøl.

Ja, no vaskæ Erna inne
Å e supæ øl.
Mæn no sett e åg inne
å har ho Erna e før me sjøl.

Erna husjølp

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

God Ferie

Når du leser dette og tørker dine tårer små,
har jeg tatt ferie, det var jo sånn det måtte gå.

Men fortvil ikke min kjære kollega og venn,
en vakker dag skal du og jeg faktisk møtes igjen.

Nyt sommeren min venn, og få masse sol på kroppen,
ta deg en pils, kanskje ti? Eller fyll annet godt i koppen.

Kanskje er du ikke her når jeg kommer tuslende tilbake?
Kanskje har du ferie da, og det vet jeg jo vil smake.

Selv ser jeg frem til noen uker med fri, ja herlig ferietid,
og jeg unner deg det samme, at du får ny energi.

En fantastisk nydelig sommer med nære og kjære,
det ønsker jeg deg, ja for sånn skal det være.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Den forskrekkelige turen til Mosåsen

I går ettermiddag dro sønnen vår på overnattingsbesøk til en kompis. Alt lå til rette for en avslappende kveld for meg og min kone Jeanette. For å toppe det hele dro jeg og kjøpte softis til meg og min kjære + en liten pose Stjernemix siden jeg er så glad i det søte. Vi spiste is og hadde det riktig så hyggelig helt til Jeanette kom med forslaget om å gå til Mosåsen en tur.

Jeg ga etter, sakte men sikkert. Jeg tenkte at siden så mange drar til Mosåsen i ett kjør, så må det jo være en lett tur selv for meg, men likevel var jeg nok litt skeptisk. Jeg er jo slett ikke en naturvandrende mann. Kroppen min er ikke bygd for det, rett og slett. Men det skader jo liksom ikke å prøve.

Jeg hadde ikke rukket å få på meg skoene før vi stanset på en parkeringsplass som etter alt å dømme kalles for Litlenget, eller Litjænge så e vell ha sagt å skreve.

Vi møtte flere advarsler på begynnelsen av turen, men advarslene om bjørnen kom ikke før vi var nesten fremme.

Vi overså alle advarsler og fulle søppelbokser og satte kursen inn mot det store intet, langt der oppi i skogen. Turen begynte med rimelig slakke bakker, av typen som tar livet av meg, men etter hvert ble det rimelig heftige bakker, av typen som tar livet av en hest. Men vi gikk og vi gikk. Vi kom til et kryss med skilt som pekte i hytt og gevær. Det var Langvatn Gård, Bjørnålia, Bjørnåstua, Mosgården, Skogstua/Mostjønna og Litlenget.

Jeanette tok opp telefonen og ringte EJ, sønnen vår og spurte hvilken vei vi skulle gå for å komme til Mosåsen, for Mosåsen sto ikke på disse skiltene, og heller ikke på kartene vi har kikket på. EJ, svarte at vi skulle ta den laaaange bakken til høyre.

Motløs, men i godt humør, fortsatte vi videre. Det gikk overraskende lett oppover i 70-80 graders stigning. Vårt gode humør gjorde det nok lett, mens min motvilje prøvde å gjøre det vanskelig, men humøret vant.

Midtveis i bakken pekte jeg og sa til Jeanette at der flater det ut, men etter å ha nådd det punktet var det en lang bakke som bare var litt slakkere. Men vi gikk og vi gikk mens vi matet hverandre med humor som ikke nødvendigvis var oppbyggende. Motviljen min kjempet på høygir for å få meg til å snu, men humoren hadde fortsatt overtaket, tro det eller ei.

Plutselig kom lysene langs skogsveien på. Det er altså her oppi intet de velger å belyse veiene på lyse sommernatta.

Vi fortsatte å gå til vi kom til en svær rund stein, antagelig en av de berømte Rolling Stones. En trestamme var brukket like ved Rolling Stones, så de steinene er nok ikke til å spøke med.

To rotpeiser finnes oppi Mosåsen, eller hvor det nå var vi gikk.

Etter hvert befant vi oss under røttene til noen nedhogde trær.  Var det her det skulle ende? Den første rota var nok en dame, men den andre var garantert en mann, for den hadde rotpeis, eller to rotpeiser – godt utstyrt med andre ord.

Etter hvert fant vi ut at vi nærmet oss sivilisasjon igjen, for det ble asfalt på veien, ja, på ene halvdelen av veien vel og merke, og vi kom til en vask (servant for de lengre sør) med innlagt vann.

Vask med innlagt vann.

Det var en del grantrær langs skogsveien, men bare en av dem var merket med skilt hvor det sto «Gran». Det var nok den graneste grana de hadde der oppe i intet. Det var også installert elektrisitet på et tre der oppe.

Denne var det ikke advart mot langt der nede på Litlenget

Det knaket i kvist oppi skogen, men så kom vi til skiltet «Bjørnen». Jeg hadde selv en liten bamse da jeg var en liten gutt, og vet at disse kan være veldig myke og gode, men bjørnen på skiltet hadde spisse tenner. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Men så skjønte jeg at det var motviljen min som kapitulerte.

Skogstua. Men om det er ei stue eller ei tue – det vet ikke jeg. Bildet fant jeg i natt etter vi var kommet tilbake på en nettside om Mosåsen, men jeg finner ikke tilbake til siden, så får ikke kreditert fotografen. Håper det går bra likevel.

Nå så vi et lite hus, og det måtte jo bare være Mosåsen, men det sto bare Skogstua på veggen der. Vi satte oss ned på en benk og nøt utsikten over et lite vann nedenfor. Det gikk en vei rundt vannet, men det var et lite gjerde mellom oss og veien.

Etter en kort pause reiste vi oss opp fra benken som viste seg å være Jan sin. God benk du har Jan, takk for lånet.

Så satte vi kursen ned igjen. Turen opp hadde jo ikke vært så fæl som jeg og motviljen min forventet, og nå hadde motviljen flyttet seg ned på foten min. Nedover måtte jo være så mye enklere.

Joda, når vi kom til de bratte bakkene igjen kjentes det godt i nedre fotsystem at dette er jeg ikke bygd for. Motviljen krabbet opp på nakken min igjen, men vårt gode humør var der fortsatt. Bare tanken på at folk går der hver eneste deg er jo vill i seg selv. Må jo finnes en kur mot det?

Det aller bratteste partiet var bortimot vondt å gå ned, men vi klarte det selvfølgelig. Vi er jo oss liksom. På ordentlig også for den saks skyld.

Nesten nede over tunnelen så jeg naturens eget rørsystem som var så fint utformet at jeg ble nesten ydmyk og det som verre er. Så passerte vi den sjit-fuille søppelboksen som er fyllt opp en gang for alle med hundeavføringsposer, eller huinnsjit som vi kaller det. Det burde jo vært noen som tømmer den, ellers må jo hundene bære skiten sin med seg hjem.

Nede ved bilen kunne vi fastslå at vi hadde vært på tur langt inni intet, men vi aner ikke om det heter Mosåsen der vi hadde vært. Skogsstua var i hvert fall navnet på huset.

Jeg ringte “Mosåsens Venner og vel så det” nettopp, og fikk bekreftet at det er ikke skiltet mot Mosåsen fordi det er kun Vefsninger som har gått der før, og som kommer til å gå der for alltid, som skal finne fram til Mosåsen. Det var også meningen at søppelboksen skulle være full, det er også til skrekk og advarsel for uinnvidde som oss.

Halvveis opp.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Pappæ 70 år <3

Gratulerer kjære pappan min,
dagen dinn e ruinn.
Håpæ no at dagen ha,
gitt d ei kosli stuinn.

E veit no at pappan min,
e a dæ bæste slag.
Dæ ha du bestaindi vøre,
å dæ e du fortsatt i dag.

Du vaks opp i ei ainnæ ti,
einn di så væks opp no.
Ja tiæ stoppæ ikke opp,
sjøl når mainn sett på do.

Framover så håpæ e,
at tiæ slakkæ litt på.
At dagan bi litt længer,
å at dåkker bi åftar å sjå.

No får du snart meiræ fart,
så rækk du meir kvar dag.
Så åvertar e ainneran,
så e får tøff i mak.

Tok du deinn? dæ jor du nok,
du e no fortsatt klar i toppen.
Du e ong å spærk i haue ja,
mæn voksn i sjølve kroppen.

Du ha vøre t sørvis mæ knean,
å vart ein heilt ny mainn.
Mæn du e no fortsatt pappan min,
dæ e dæ bære du så kainn.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Bananen

Bananen koser seg i soveposen sin,
soveposen er gul og kjempeveldig fin.
Men om han skulle rope –det er for varmt for meg,
da må du dra opp glidelåsen og kose deg.

Bananen den kan spises av store og små,
men forskjellig kan være måten du spiser den på.
Bananen nytes sømmelig sammen med andre,
på enerom skal jeg deg sannelig ikke klandre.

Bananens skall er deilig å tegne på,
med kulepenn farger du skallet mørkeblå.
De mest fantastiske former kan du få til,
bananskall tattoveres, med humor og stil.

Ja, bananen er som kjent en mulighetenes frukt,
du kan ta med deg en klase om du er på flukt.
Bananer kan du spise som pålegg attpåtil,
skive den opp og dekorere kaker om du vil.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]