Kategoriarkiv: Fra min fantasi

Bananen

Bananen koser seg i soveposen sin,
soveposen er gul og kjempeveldig fin.
Men om han skulle rope –det er for varmt for meg,
da må du dra opp glidelåsen og kose deg.

Bananen den kan spises av store og små,
men forskjellig kan være måten du spiser den på.
Bananen nytes sømmelig sammen med andre,
på enerom skal jeg deg sannelig ikke klandre.

Bananens skall er deilig å tegne på,
med kulepenn farger du skallet mørkeblå.
De mest fantastiske former kan du få til,
bananskall tattoveres, med humor og stil.

Ja, bananen er som kjent en mulighetenes frukt,
du kan ta med deg en klase om du er på flukt.
Bananer kan du spise som pålegg attpåtil,
skive den opp og dekorere kaker om du vil.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Hainn Jændor i liæ

Et lite dekt om hainn Jændor i liæ,
så vart sjellt mett i Korona-tiæ.
Ja, aillt hain fækk behåill dæ va utedassn,
no satt hainn dar mæ dassn puinn rassn.

Et brev ifrå lægen: karantene i to uker,
hainn mått lokk att døræ -skalke aille luker.
Så satt hainn dar aleinæ, sparkæ a se skona,
vart settan dar å tænk: kuinn hainn ha Korona?

Vekkan vart t månæ, hainn Jændor satt i ro,
Kjærringæ fækk ny mainn, di ha no innedo.
Fålk bjynnt å kåm mæ drekkæ å mat,
Ja, no va hainn Jændor på isolat.

Mæns hainn satt dar vart månæ tel år,
Huæ vart rønkåt, å hainn va næstn fri før hår.
Hainn havnæ i avisan – kjendis va hainn no,
mæn dæ hørt hainn ikke nå om i sett lille utedo.

Ein dag kåm ein reporter å bankæ på,
mæn då va dæ ikke nå svar å få.
Bænken ha knøkke ån Jændor va ramlæ ut,
no leie hainn fjøsplass ilammæ ein stut.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Stressanes Corona-ti

Ha vøre stressanes før me mæ aillt husarbeie aleinæ no så ho Jeanette ikke ha vøre i form. E syns e ha stått å sætt inn i oppvaskmaskin å plokkæ ut å deinn i ett… åsså e dæ nån så fær omkring i stuo å strør litt støv her å dar kvar natt på deinn mørke parkættn, så dæ må jo vaskes å støvsuges i eningen.. gler me t ho Jeanette e fresk ijæn…, ja e sei dæ før å klag.

Når e ha tatt 16 rundæ mæ oppvaskmaskin å 8 mæ støvsugarn i tellægg tel heimekontor mæ 43 ækstraordinære Skypemøtæ om dagen, mæns e skrellæ pottit. Darætter så må e ta dagens 74. dusj, i kallvattn så næppe e særlig meir einn minus 7 grader Celsius. Åsså må e ta me ein liter sprit, 60%, å dæ e ikke nå særli å køl ner ublainnæ… mæn A mainn må jær dæ A mainn må jær, så di sei ein ainnæ plass.

Så slår e på tvn fær å få litt pause. På tvn e dæ SÆLVFØLGELE reklame… nån karæ så står å køukæ mæns di kastæ potet tel kvarainner -meiningslaust – å e anæ ikke ke di reklamere før. E prøvæ å konsentrer me før å prøv å tyd ke di ropæ.

Så dokkæ dæ sainnele opp ein reklame dar mainn lær at dæ va ein konge så lagæ bremykt. Tuill å tøv å elendi vranglære. Men no bjynn dæ nå program her…

Bære å røys se å ta ut å oppvaskmaskin, før e gidd ikke å sjå på frustrerte Hollywood-fruer… Anna Anka å kompany!!! Likæ Kalle Anka beire (di kainn umule va i slekt?).

Vart tom før sprit i går. Ho Erna sei vi må sprit åss godt – trur e, så e rægnæ mæ at di ha læmpæ på heimbreinningsreglan, før mainn kainn jo ikke trækk på bygdæ å mas se tel ein dram heiller, å pole e nok stængt å harrytur kjæm vel næppe på tale heiller. Innser no at e burde ha valgt heimbreinning i stan før båtførarprøven i valgfag på ongdomsskolo. Ikke har e apparat heiller. Nei, så e synd at mainn ikke fokusere meir på å opprætthåill gamle heimbreinningskunstæ i Norge.

Jadda, oppvaskmaskin e tatt, å nån ha skjetnæ  ut fleire kåppæ  å kar, e bære å start deinn ijæn før 87. gång bære i dag… korsn e dæ mule, e ha jo knapt fått i me næring di siste dagan… kokken e jo sjuk.

Håpæ dæ ikke kjæm meir sny no attpåtell.

Sætt me ner å bjynn å tægn heimbreinningsapparat, før e har jo ikke delan di vise tel på internætt…

E hatje nævnt heimeskolo einno. Føreldræ ruint om i heile lainne går vel på veggen snart a dæ. Sønn min ska bruk æppæ di ha fått sett logoen tel på skolo – å mæns e prøvæ å finn ut a dæ mett i dæ 95. ækstraordinære Skype-møte stille sjæfen me et spørsmål, bære før hainn veit e ikke føllt mæ huinneråørtn prosænt. E svaræ sælvfølgele “Ja, ska vask åver gålvan ijæn før 178. gång i dag”. Å e e avslørt så t di grader.

Trur egentle at ho Jeanette bjynn å bi fresk no, før hostingæ bjynn å bi litt påtatt… ho ventæ på svar på Corona-prøven ho tok rætt åver nyttår, men dæ tar jo sånn ti, å ho veit å utnytt situasjon… e har iværtfaill messtanke om dæ.

Shit trur dæ syæ ute, å e så har 1283 kleiæ t tørk på trappæ, bære undertøy e vaskæ i dag då… å ingen såkkæ på snora e lik… Åsså må e gå å bytt på sængern før 14. gång i dag… Nei, ingen ha lie dar si i mårres, men e vekti å håill dæ heilt reint i di hær Corona-tider…

Gler me tel ho Jeanette e fresk ijæn, håpæ ho ailler bi sjuk, før e mærkæ ikke dæ når ho tar kontroll på aillt dæ hær…

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Magetrøbbel

Jeg var i Oslo i forbindelse med et kurs gjennom jobben. Kurset skulle være på Vegdirektoratets lokaler på Brynsengfaret.

Jeg spiste en god frokost med 5 brødskiver med speilegg og bacon. Jeg fikk plass for 2 speilegg på hver skive pga. at speileggene var så små. Jeg drakk 6 glass melk til.

Jeg merket at jeg ble litt uggen i magen da jeg kom opp på rommet etter frokosten, men jeg pakket sekken og dro ned på T-banestasjonen og kjøpte en billett.

Toget kom nesten med en gang. Jeg ble sittende ved siden av en eldre mann som satt og nynnet så tilfreds. Det ulmet i magen min og det gikk ikke lange tiden før første lyden av trykkluft hørtes der jeg satt. Det ble stopp i nynningen til den eldre herren, og jeg følte blikket hans mot meg.

Jeg snudde meg mot ham og sa «det var ikke meg».

Mannen svarte ikke, og det ble i stedet en pinlig stillhet hvor jeg tenkte «nynn da mann». Endelig ble stillheten brutt. Mannen nynnet videre på «I did it my way» mens jeg sang teksten inni meg.

Det begynte nok en gang å ulme i magen og det tok ikke lange tiden før enda en ladning illeluktende gass smatt ut av den forknytte bakenden min. Lyden var ikke mindre kraftig nå enn første gangen. Som ventet stoppet nynningen igjen.

Jeg valgte en annen taktikk denne gangen og sang ut «I did it my way». Noe som førte til at et yngre par som satt i setet rett imot oss brøt ut i latter. Nynne-mannen kikket på meg som om jeg var en liten drittunge og sa «det tviler jeg ikke på». Så reiste han seg og flyttet seg noen seterader lengre frem i vogna.

Det ble ikke mindre fnising i setet rett imot meg nå. Men da en av byens «penere» damer kom inn og satte seg ved siden av meg, ble det nok for mye for det unge paret.

Like før Brynsengfaret stasjon tok jeg litt ekstra i da jeg reiste meg. Reaksjonen uteble ikke. Det unge paret lo høyt nå, og latteren så ut til å bre seg til de nærmeste setene.

Den «pene» fruen ved siden av meg satte øynene sine på meg, og lot blikket tale for seg. Jeg sang som sist «I did it my way».

Toget stoppet og jeg gikk av på Brynsengfaret stasjon sammen med en del andre mennesker, deriblant en av byens «penere» frustrerte fruer.

Jeg gikk kanskje litt rart og sakte før jeg til slutt kom meg inn på et toalett på Vegdirektoratet.

Etter hvert kom jeg meg inn på kursrommet som første deltaker. Jeg følte at jeg igjen kunne puste fritt. Magen var blitt mye bedre og jeg så nå frem til en hyggelig kursdag.

Etter hvert kom det flere kursdeltakere. Et par av dem kjente jeg fra før og vi ble sittende og prate litt før kursholderne kom inn.

Så gikk døra opp og inn kom en eldre nynnende herre og en av byens «penere» fruer inn. Hun dro straks kjensel på meg og spurte høyt og tydelig «går det bedre med dem?», jeg rakk knapt å svare før hun sa «vi har også herretoalett her på bygget dersom du kan tenke dem å bruke det neste gang». Jeg ga tegn til henne at hun skulle dempe seg da hun sa «I did it my way».

Den eldre herren sørget for å stille alle vanskelige spørsmål til meg iløpet av kurset.

Det ble en lang dag på kurs.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

Dekt om gærnskap, straff å førsoning

E satt på utedass’n då dæ smalt,
dæ va dritt å lort over alt.
Mæn dæ vatje bære dass’n så for,
tel-å-mæ låven va jævnæ mæ jord.

Nabo-Hans vart settan mæ aill sjyll,
før å blainn dynamitt mæ fyll.
Hainn vart buræ inn et par ukes ti,
så kåm hainn luskanes ut å va bli.

Tellæggstraff fækk hainn nabo-Hans åg,
mæn nån mein deinn straffæ va før låg.
Hainn bygde ny utedass utn 5 øre i lån,
åsså sku’n tøm ny-dass’n ein gång i mån,

Likevæl følt vi åss skikkele snytt,
før låven varti ikke bygd opp på nytt.
Mæn gammellåven va jo så fæl,
å vi hatje bruk før deinn likevæl.

Vi bestæmt åss før å ikke va så fråm,
å lagæ fæst kor heile bygdæ kåm.
Hainn nabo-Hans va æresjæst,
Vi ha ein aille tides bygde-fæst.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

En liten dusj som førte til mye klusj

Jeg var alene hjemme denne helga. Min kone og min sønn var på Trondheims-tur sammen med noen venner. Min kone fortalte meg at det skulle komme en dame ca kl 18:00 og hente noen gardiner som hun hadde solgt på «kjøpe, selge, gis bort, kan leies eller bare beskues» – en gruppe på Facebook, og det var alt av instrukser jeg hadde mottatt før de dro.

Det var en fin fredag, og jeg fant ut at jeg skulle ta meg en tur på byen for en gangs skyld. Klokken var 16:30 og jeg bestemte meg for at jeg skulle ta meg en dusj før de gardinene ble hentet.

Jeg gikk på badet og tok en lang deilig dusj mens jeg sang på en av mine favoritt-dusje-sanger «I’m singing in the rain». Etter langt om lenge og lengre enn langt ble vannet kaldt, så det var bare å forlate dusjhjørnet. Nå gjensto arbeidet med å tørke min nydusja kropp.

Jeg hadde glemt å finne frem håndkle, så jeg gikk tåredryppende borttil skapet hvor jeg ikke fant annet enn vaskekluter. En vaskeklut kunne ikke tørke særlig mye av kroppen før jeg måtte ha ny. Men så kom jeg på det – det henger jo nyvaskede håndklær på snora ute.

Jeg gikk ut på trappa i en drakt som ikke var min egen. Neida, det var faktisk Adams drakt, eller for å si det på en annen måte, jeg var naken og våt. Nå var det bare å gå bort til snora og hente et håndkle så jeg fikk tørka meg.

Jeg fant et håndkle og begynte den møysommelige prosessen med å tørke meg mens jeg gikk mot ytterdøra igjen. Der så jeg at husnøkkelen sto i og sånt kan man jo ikke ha noe av i en verden full av kjeltringer, narkotika og alskens politikere. Jeg vridde om nøkkelen av gammel vane før jeg tok den ut.

Nå var det på tide å komme seg inn, men neida – døra var låst. Før jeg fikk nøkkelen tilbake i hullet glapp jeg den og mista den ned på trappen. Jeg bøyde meg ned og skulle plukke den opp da jeg hørte ytterdøra til naboen gå opp. Naboens trapp har direkte innsyn på vår trapp. Jeg skvatt til og nøkkelen falt under trappa.

Jeg kikket bort på nabotrappa og hilste på naboen som vanlig, bare med et håndkle rundt meg denne gangen. Naboen og kona hilste tilbake med et smil om munnen før de satte seg i bilen og dro.

Jeg la fra meg håndkleet på gelenderet før jeg gikk ned på kne og begynte å krype under trappa. Jeg kom et lite stykke før jeg innså at jeg måtte snu. Det var rett og slett for mørkt, og for trangt. Jeg krøp tilbake med rompa først da jeg hørte et hyl bak meg.

Jeg skvatt til og slo hodet mitt i en gammel trillebår som antagelig hadde ligget under trappa siden 1800-tallet. Den var i hvert fall steinhard og skarp. Jeg ropte «hallo», men skriket vedvarte. Jeg skyndet meg bakover og ut fra slummen under trappa mi.

«Heisann, er det du som skal hente gardinene?» sa jeg før den eldre damen falt sammen i innkjørsla.

Nå sto jeg der naken, med et lite håndkle og en eldre dame som hadde fått et illebefinnende. Jeg kunne jo ikke ringe etter hjelp heller, for telefonen lå innendørs. Nå var gode råd dyre. Jeg fant ut at jeg måtte prøve å finne vann som jeg kunne kjøle henne ned med, så jeg slepte henne etter meg bak huset til der jeg hadde hageslangen.

Til nå hadde jeg ikke hatt problemer av særlig stor karakter, men naboen på andre siden av huset fikk øye på meg da jeg splitter naken kom slepende på en gammel dame som tilsynelatende var helt livløs. «Hva er det du holder på med?» ropte han til meg, mens han dro opp mobiltelefonen fra lomma si. «Jeg prøver bare å hjelpe denne gamle dama» svarte jeg.

Jeg skrudde på vannet og holdt slangen inntil hodet til den gamle dama. Dama kom gradvis til seg selv igjen. Jeg så etter naboen, men han var forduftet.

«Hei, går det bra med deg?» spurte jeg damen. «Du er pervers!» sa hun og reiste seg og la på sprang.

Samtidig hørte jeg en bil stoppe i innkjørsla. Jeg skyndte meg rundt hushjørnet og fikk øye på en politimann som sto og snakket med den gamle dama. «Hei, sa jeg mens jeg gikk bort til dem».

Jeg ble straks påsatt håndjern før jeg rakk å si noe mer.

Etter noen minutter gikk jeg sammen med politimannen inn på politistasjonen. Jeg ble geleidet inn på et rom hvor jeg skulle avgi forklaring. Det viste seg at naboen hadde trodd at jeg hadde tatt livet av denne dama som jeg dro bak huset, selv om det ikke var tilfelle var det store spørsmålet nå hvorfor jeg gikk rundt utendørs uten klær.

Jeg fikk forklart meg, og fikk etter hvert hjelp til å få låst opp døra, slik at jeg kom meg inn i eget hjem igjen.

Da jeg var vel hjemme måtte jeg ta meg en ny dusj, men jeg fant meg et håndkle først.

Klokka var blitt 20:55, da jeg satte meg i sofaen hjemme, iført en boksershorts av merket Pierre Robert, en dongeribukse av merket Jack og Jones, sokker som sto L og R på og en t-skjorte med teksten «One of a kind».

Jeg tok meg en iskald Carlsberg mens jeg tenkte over hvor lett det er å bli stemplet som kriminell.

Det ble ingen tur på byen denne fredagskvelden – det var allerede blitt nok action for meg på en kveld.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]