Tigging, striptease, sensor, en uforskammet heis og forsinkelser…
For noen dager siden var jeg nok en gang ute på jobbreise. Jeg skulle til Bergen i forbindelse med to autorisasjonsprøver.
Jeg jobber på Vegtrafikksentralen i Mosjøen. Det finnes totalt 5 Vegtrafikksentraler i Norge. På Vegtrafikksentalene er hovedoppgavene å styre og overvåke tunneler og veg, svare på 175-telefoner og informere trafikantene om hvordan forholdene er langs vegene. De som utfører denne jobben er trafikkoperatørene.
Jeg er opplæringsansvarlig på Vegtrafikksentralen i Mosjøen, og sammen med de andre opplæringsansvarlige i landet har vi utviklet et studie som innebærer at trafikkoperatørene får god og lik opplæring og til slutt skal de autoriseres. Nå var det to trafikkoperatører i Bergen som var ferdige med Trafikkoperatørstudiet og var klare for autorisering. Så nå var det jeg som skulle til Bergen og være sensor.
Jeg ankom Flesland på kvelden, onsdag 19. juni og tok bybanen inn til sentrum. Bybanen stoppet på mange kjente steder, og jeg fikk sett både Florida og Paradis og kjappe stopp hos både Wergeland og en seter med nonner. Vi var også innom en brannstasjon på turen.
Mellom Byparken og hotellet ble jeg snakket til av en skjeggete mann som strakte ut en arm og lurte på om jeg kunne hjelpe ham. Snill og hjelpsom som jeg er så spurte jeg hva han trengte hjelp med. Han fortalte at han hadde sovet ute i to netter og trengte penger, så jeg avviste ham høflig men bestemt før jeg gikk de siste meterne til hotellet. Det vil si – jeg så ikke hotellets inngang så jeg lette litt før jeg fant en inngang under et stilas like ved et Egon-skilt.
Jeg sjekket inn og gikk mot heisen. Det var 2 heiser med 3,14 meters mellomrom, og jeg trykket «opp» på «heis A». Etter en liten stund åpnet «heis B» døra. Uflaks, tenkte jeg mens jeg gikk de tre lange meterne til den andre heisen.
Jeg fikk et fint rom i 3. etasje på Thon hotell Bristol, med utsikt mot Torgallmenningen. Det eneste aberet med rommet for meg som er så sjenert var at det var glassdør inn til badet.
Etter å ha satt fra meg koffert og sekk på rommet gikk jeg for å få meg en matbit. Jeg trykket også denne gangen på «heis A», ventet litt og «heis B» kom for å hente meg. Da jeg kom tilbake og skulle opp igjen valgte jeg «heis B» mens jeg tenkte at det er nok bare den som funker. «Heis A» kom og hentet meg.
Jeg satte PC’en i vinduskarmen for å jobbe litt. Jeg så mange folk som stresset forbi og en skjeggete man som strakte armene mot folk for å få kontakt, altså han jeg snakket med. Folk bare gikk forbi ham, forståelig nok.
Litt senere på kvelden mens jeg fortsatt satt og jobbet ved vinduskarmen så jeg en mann som kom syklende med en henger. Han stoppet opp og jeg leste «Striptease shows, open to 03:00 every nigth, after dark». Det var også bilde av en kvinne med rød kjole.
Jeg er i utgangspunktet skeptisk til en del markedsføring. Tenker kanskje at «det er for godt til å være sant», eller at «det der må du lengre ut på viddene med», så da den syklende mannen ble lei av å stå i ro som et statisk reklameskilt, og syklet videre rett nedenfor vinduet mitt, så jeg mitt snitt til å titte ned i hengeren for å se om det virkelig var en kvinne i en rød kjole baki der. Skuffelsen var stor da jeg så at hengeren var tom. Det var nok syklisten selv som var stripperen, og da er i hvert fall ikke jeg interessert.
Jeg ble sittende en stund til foran PC’en med ett og annet blikk ut av vinduet. Det ble litt mørkere etter hvert, og når det syklende skiltet var tilbake foran hotellet så jeg at det var montert lys inni hengeren som lyste opp strippe-plakaten.
Jeg avsluttet for kvelden og la meg og kikket litt på TV før jeg sovnet.
Torsdag morgen startet med frokost. Jeg trykket «heis A», men det var «heis B» som tok meg opp til 7. etasje. Etter frokost trykket jeg «heis A», men stilte meg ved «heis B», og «heis B» kom faktisk.
Etter frokosten var det mere jobbing fra hotellrommet, for jeg skulle jo ikke være sensor før etter lunsj.
Ved Sjøfartsmonumentet stilte noen musikanter opp, og snart var de i gang med å ønske meg velkommen med hornmusikk og greier. Jeg ble bittelitt rørt og tørket en bitteliten tåre før jeg tenkte at «det skulle jo sannelig bare mangle»
Så var det tid for lunsj. Jeg gikk ut på Torgalmenningen og så at folk var kommet i gang med sine daglige rutiner. En skjeggete mann fikk øye på meg og strakte ut en arm, han ville vel ha min hjelp igjen, men jeg plasserte blikket mitt rett forover mens jeg passerte mannen med stil. Bittelitt kynisk tenkte jeg at dersom han har slik energi til å gå og henvende seg til alskens folk hver eneste dag så var det helt sikkert noen som hadde arbeid til ham også. Han burde gått til noen og spurt etter arbeid. Jaja, ikke så snill og grei heller, men pytt pytt, jeg er snill nok.
Etter lunsj på en kafe inne på Galleriet så gikk jeg tilbake til hotellet og hentet sekken min før jeg tok Bybanen fra Byparken til Nygård. Så kledde jeg på meg sensor-minen og entret Nygårdsporten med stil, det er nemlig der Vegtrafikksentralen i Bergen holder til.
Etter endt autorisasjonsprøve bar det tilbake til Torgalmenningen med meg. Jeg dro en snartur innom hotellet og la fra meg sekken på rommet før jeg gikk meg en runde i nærområdet. Jeg brukte nok et par timer på rundturen og godt vær og OK temperatur.
Da jeg kom tilbake til hotellet jobbet jeg litt før jeg slo på TV’n og roet meg helt ned.
Da jeg skulle til frokost neste dag trykket jeg som vanlig på «heis A» og den kom faktisk. Var det kanskje fordi jeg lurte den i går? Var vi skuls?
Heisen oppførte seg som en heis skal oppføre seg resten av oppholdet. Etter frokosten var jeg bare oppe og hentet sakene mine og dro med By-banen til Nygård som dagen før og bar sensor-minen i noen timer.
Jeg tok bybanen tilbake til Torgalmenningen og inntok et bedre måltid på McDonalds før jeg satte snuten mot Flesland med den tidligere omtalte By-banen. Nå skulle det bli godt å komme seg hjem til helga.
By-banen i Mosjøen kan liksom ikke måle seg med den de har i Bergen.
Det ble litt ventetid på flyplassen, som jeg brukte til litt jobb og en god det rekreasjon. Hjemreisen skulle starte kl. 1640 og gå via Ålesund og Trondheim før jeg skulle lande i Mosjøen kl. 19:35. Altså skulle jeg være hjemme hos mine kjære ca. kl. 20:00.
«New time 17:00» dukket opp på skjermen. Nå var det altså «på-an-ijæn» som Jan Eggum ville sagt det. Joda, det hender jo at flyene jeg skal ta går til riktige tider, men det er ikke akkurat regelen.
Jeg ble sittende mellom to damer som kjente hverandre på turen til Værnes. De kommuniserte med både «fletring» og fliring.
Klokken 19:13, en halvtime etter at flyet jeg skulle ha tatt videre til Mosjøen hadde dratt landet flyet vårt i Trondheim. Jeg fant det best å snakke med en Widerøe-dame gaten hvor jeg kom inn, men etter at hun hadde snakket med noen som bare gikk så virket det ikke som om hun hadde tenkt å snakke med flere. Men jeg sto jo tålmodig og ventet, siden jeg er en rolig, tålmodig og rimelig avbalansert og stille kar.
Mens jeg sto og ventet hørte jeg en beskjed over høyttaleranlegget: «SAS søker passasjer Roar Falch Hanssen. Kom til utgang 34 snarest. Utgangen stenger.» Det hele ble gjentatt på engelsk, så jeg fikk sjekket at jeg faktisk hørte riktig før jeg kikket meg rundt og fant hvilken retning jeg skulle ta.
Jeg ruslet i passe tempo bort til utgang 34 og fikk en lapp med hvor jeg skulle sitte. Utenfor utgang 34 fikk jeg se et fly uten SAS-logo. Har jeg blitt lurt? Hvordan skulle dette ende?
På flyet oppdaget jeg at jeg visstnok hadde mottatt en SMS med info om at jeg hadde fått endret flyreisen, men jeg hadde jo hatt telefonen avslått, så jeg hadde ikke fått noe varsel om noen melding.
Det bar nå til Bodø. Vi fløy over vakre helgelandskysten og kom omsider til Bodø. Jeg sjekket nå mobilen og for jeg hadde jo fått neste destinasjon også må SMS. Men selv om jeg visste hvilket fly jeg skulle ta oppsøkte jeg info-skranken i 1. etasje for å få vite hvilket fly jeg skulle ta videre, men mest for å kanskje få litt å handle mat for.
Jeg ble skjenket kr. 100 som kunne brukes i restauranten. Etter en tur gjennom sikkerhetskontrollen igjen gikk jeg til Food Factory for å bestille meg mat, men den gang ei. Kjøkkenet hadde nemlig stengt. Så jeg kjøpte brus og noen bakevarer for pengene, og satte meg ved utgangen mens jeg pakket i meg et wienerbrød.
Flyet til Mosjøen var selvfølgelig forsinket, men bare 15 minutter, så er vel ikke noe å si på det.
Etter nok en flytur landet vi trygt på Kjærstad International. Jeg var nesten hjemme nå. Bare å få kofferten og vente til jeg ble hentet så jeg kunne komme meg hjem.
Kofferten kom ikke. Den hadde ikke vært så heldig å bli ropt opp så den kunne nå flyet til Bodø. Jeg og en passasjer til måtte registrere en «Property Irregularity Report» for at vi skulle få tilbake bagasjen vår. Mens jeg sto og ventet på at den andre karen skulle bli ferdigbehandlet, så jeg at Jeanette og EJ kom for å hente meg.
Snart var jeg hjemme og kunne nyte et deilig måltid. Det var veldig godt å legge seg den fredagskvelden.
Jeg fikk melding om at bagasjen var gjort klar til levering til meg kl 14:45, og ca. kl. 21:00 ble bagasjen levert hjemme hos meg.
Det ser imidlertid ut til at han har vært en tur på Rush Trampolinepark i Trondheim på egenhånd om jeg skal tro den ene bagasjetaggen. Viktig å kose seg litt.
Jeg vurderer nå om jeg bør få installert et web-kamera eller to slik at jeg kan følge koffertens vandringer på egenhånd. Det er andre gang i år at kofferten kommer frem et par døgn etter meg.
