Skatje påstå at e e ein hissipropp, mæn trafikken e jo fuill a idiotæ!!! Kjørt akk. sønn t ungdomsskolo på Kippermon… i ei gatæ i nabolage va to bittersmå ongæ sløppe ut på veien aleinæ utn reflæx ingen voksne å sjå. Bra e tok dæ mæ ro førbi dar. Så va dæ deinn evinnelie seigpiningæ når e sku på E6 attmæ MRK-sæntre… bi dæ klart ein vei så e dæ sainnele tættpakkæ mæ bilæ ainner veien.
Når e omsider kjæm me på E6 går dæ forholdsvis greit, heilt tell ein kronidiot a et mehe klar å ta førbikjøring på me i rundkjøringæ på Nyrud. Hainn ha dåvel lagt se totalt feil t å sku t Kippermon…
Deinn siste bitn inn t Kippermoen går greit sjøl om folk som færdes daromkreng ikke brukæ reflæks. Dæ e 30-sone fra Kiwi t Kippermon, mæn 5 km/t e ei meir passanes fart når reflækslause skapningæ færdes i veikantn attmæ bilæ mæ feiljusterte lys…
Bussan gidd e ikke nævn ein gång…
På tur heim blenkæ e inn i go ti, å sakkæ opp, attmæ MRK-sæntre, såpass at ihværtfaill ein bil kåm se på veien. E har næmli messtanke at de så kjæm nordfra møtes på Halsøy å kjøre darifrå mæ akkurat før kort avstand t at ikke dæ går å smætt imellom, mæn stor nok avstainn t at di håill dæ gåan t 0930 kvar mårræ…
Straks heime… JAUDA!!!! Her ha sainnele parkeringselitn i byn børe på færde… IJÆN!!! Roli å behærskæ opptimist – såm e e så ventæ e litt før e reiv a me belte, smaill opp døræ å jækk å ringt + bankæ på døræ t huse t vænstre… Jau, dar kåm dæ ein mainn ut å sa hainn sku fløtt biln…Sett å roæ me ner no før e går ner på heimekontore – må bære få ut bittelitt irritasjon a kroppen først…
Klar over at dæ hær egentle ska meldes t tæknisk etat, mæn må no spør her læll:
E e jo sjøl så bættele flenk å førsyn me a spritn så står framme på butikkæ å kjøpesænter, mæn samtidi så e førsyn me så passere dæ jærne 3-4 stk utn å kjikk bortpå spritbuffet’n.
Når e så fortsætt inn i butikkan så e e rågo t å vis hænsyn, å går jærne omveiæ før å slæpp å kåm før nært innpå folk så kanskje tel å mæ e i risikosonen sjøl. Jo, e sei dæ før å skryt mæn åg før at dæ e bættele saint.
Mæn uansett kor flenk e e sjøl så kjæm dæ fålk snikanes innpå me fra aille kaintæ, å på Sjøsid’n i ættermiddag ha folk i 60-åran +/- stillt se opp på ei rækkæ mellom kjosken å deinn butikken nærmast ruilletrappæ.
Di sto å pratæ kjenning å blokkerte samtidi veien jønno sæntre. E e sekker på at dæ va ein demonstrasjon.
E fainn dæ på sin plass mæ ein tæst… E jækk sakte mot di dar dæ va næstn ein halvmeters åpning, i håp om at di tk hinte å fløttæ se, mæn næida.
Så sætt e eget liv på spæll før å nå fram t apoteke, e passerte mellom nån damer så snakkæ om “katto t ho Gærd hatje vøre heime på åver ei vekkæ”, å tre kaillæ så snakkæ om “så kåm hainn sainnele heim tomhendt fra jakt, mæn sækken va lættar einn når hainn for”…
Jau, dæ hær e jo vektie værdnsproblem de løyse mæns de står såm ein Trump-mur inne på sæntere, e førstår dæ å dæffør ha e ikke meldt situasjon inn t tæknisk etat… mæn e har et lite ønske før jul, å dæ e at fålk tar litt meir hænsyn, før e ser at dæ e ikke bære me så kviæ me før å gå før nært ainnæ fålk i deinn hær tiæ.
E likæ jo fålk, dæ e jo ikke dæ så e probleme, mæn vess e får deinn dær sjitn så havnæ e nok på sykehuse – å e syns ærli talt at sykepleieræ å lægæ ska få ei role fin jul å slæpp å plages mæ ein pasient såm me…
Når rynkete hårete gamle menn står bøyd over senga mi når jeg våkner – da får jeg frysninger. Har bare opplevd det en gang, heldigvis, og det var på St. Olavs Hospital i slutten av forrige århundre. Jada. Jeg var 25 år gammel og plassert på et firemannsrom sammen med 3 gamle gubber som i hvert fall hadde fart i kroppsventilasjonen – for det var en grufull eim av tarmgass inne på det rommet, og lydene i det rommet, tre-stemt snorking, fising og andre kroppslyder. Ja, du kan bare lene deg tilbake og lukke øynene mens du leser videre.
I denne eimen skulle altså jeg sove – derfor åpnet jeg
vinduet for å få et visst tilsig av frisk luft.
Ja, det er ikke det at jeg er helt uvant med å dele rom med
en haug av mannfolk. På rekruttskolen i militæret havnet jeg på 10-mannsrom. Første
natta var jeg livredd – hva er dette for en leir? Joda, det var Madlaleiren utenfor
Stavanger.
Det er ikke sånn å forstå at det er mindre lyder på et
10-mannsrom med 19-20-åringer, snarere tvert om. Ingebrigtsen i køyet over meg
lagde mer enn nok tarmgass-lyder med tilhørende eim. I starten trøstet jeg meg
med at varm luft stiger opp, men alt for mye av den eimen fant veien ned.
Mannlige rekrutter på rundt 20 år lager dessuten andre lyder
som jeg velger å ikke komme nærmere inn på her.
Også mannlige kollegaer lager lyder. For ikke alt for lenge
siden dro vi gutta på jobben på guttetur. Den skal jeg ikke fortelle så mye om
her, men jeg var så heldig at jeg lå på enerom da jeg la meg, men da jeg våknet
utpå natta trodde jeg at mine kollegaer var gått amok med motorsag og det som verre
var. Det var heldig vis bare en god kollega som hadde lagt seg i den andre
senga på rommet, og han snorket så voldsomt at senga mi rista.
En seng som rister er jo en hverdagslig ting. Knelende
senger er etter hva jeg vet ikke så vanlig, og jeg tror faktisk at knelende
sofaer er mindre vanlig. Min første sofa knelte, og det skyldes ingen ananas i
vinduet eller tropiske fugler i hagen. Neida, den var nok litt sliten siden jeg
var den 3. eieren og siden den 3. eieren hadde alt for mange fester på Herøy i
en periode på 90-tallet. I det en jente (nå dame) satte seg midt mellom to
andre knakk den sammen.
Der lå de tre stykker på gulvet i en knekt sofa – herlig. Og
i ettertid bruker jeg enhver anledning til å minne henne på hva som skjedde den
gangen hun satte seg i sofaen vår. Det minner meg på at det er lenge siden jeg
har nevnt dette for henne – men kanskje hun leser dette…
En spjelket sofa levde videre på Herøy en god stund etter
dette.
Jeg kommer nok aldri over synet på den nakne gamle mannen
som lente seg over sykehussenga mi for å lukke vinduet. Det var ikke noe
vakkert syn overhode, og jeg må innrømmet at jeg fikk et snev av panikk da jeg
slo opp øynene.
Jeg kommer nok aldri til å forstå poenget med firemannsrom
på sykehus. Jeg synes at man skal få lov til å ligge på enerom når man er syk,
men i militæret så er 10-mannsrom egentlig veldig greit, for man blir godt kjent
med romkameratene etter hvert. Dette skjer gjennom sosial omgang, selve militærtjenesten
og ved å leve i eimen av hverandres kroppsgasser.
Jeg har vært innlagt på flere forskjellige sykehus, alle med
fantastiske leger, sykepleiere +++ som gjør sitt beste for å få meg frisk og for
at oppholdet mitt skal bli så bra som mulig. En stor takk til de som gjør denne
jobben.
En vesentlig mindre takk til dem som planlegger sykehus med
flermannsrom og felles toalett/dusj.
Felles toalett/dusj er imidlertid mye verre enn
flermannsrom. For når du må på do og venter lengst mulig i håp om at det skal
gå over, så må du faktisk gå på dette toalettet. Når man deler et toalett med
flere andre menn så sier det seg selv at det ikke er en hyggelig opplevelse å
gå på toalettet. Fordi mannfolk generelt er så grisete, og veldig mange har så
liten lur (les penis, pikk, kuk osv.) at de ikke klarer å få styrt strålen slik
at de treffer oppi toalettet.
Ja, dette er noe som irriterer vettet av meg. For det skal
vel være mulig å holde det lille lemmet noenlunde stødig slik at man kan styre
strålen midt i toalettet. Og hvis den nå er så bitteliten at du ikke får tak på
den med to fingre så sett deg ned og len deg forover slik at strålen havner ned
i toalettet.
De som søler har ofte et stort problem med å få den opp. Ja i
hvert fall do-ringen. For på fellestoalettene på sykehusene ligger do-ringen
nede med gule våte dammer på.
Jeg tar alltid på meg sko når jeg skal på fellestoalettet på
sykehus. Dette er fordi mange når luren er så voldsomt kort så fungerer den
tydeligvis ypperlig som spreder, det flyter nemlig både på gulvet og ringen.
Fellestoaletter på sykehus stanker død og fordervelse og vel
så det.
Nei, la oss gå over på noe hyggeligere. Jeg bodde en gang på
en hybel. Det var høsten jeg fylte 19. Hybelen besto av et rom med dør ut til
kombinert vaskerom/bad og en kjøkkenkrok i gangen utenfor. Det var en veldig
trivelig familie jeg bodde hos. Den ene sønnen i huset hadde soverom rett
utenfor vaskerommet, og brukte toalettet på vaskerommet på morgenen.
Fellestoalett der også…
Han var ikke så flink til å ta opp do-ringen, og heller ikke
til å treffe innenfor ringen, men han var fullt på høyde med voksne mannfolk
likevel fordi han klarte også å søle på ringen.
Hver eneste morgen jeg bodde der var det et kappløp for å
komme meg på toalettet før sønnen i huset, ble jeg for sein måtte jeg vaske do-ringen
før jeg brukte toalettet. Men han var jo tross alt et barn.
Vel vel… alle kan gjøre feil og alle kan være uheldig å
grise litt her og der men den kan da ikke være så vanskelig å vaske opp etter
seg selv? Og jeg skjønner selvsagt at gamle syke mennesker som knapt klarer å
gå ikke kan stå på kne og vaske hele toalettet etter at sprederen har vært løs.
Men da skulle man i hvert fall tro at toalettene på en
flyplass så bedre ut – for her skal man jo være rimelig oppegående for å ferdes.
Men nei…
Selv liker jeg ikke å etterlate meg noe sånt – det er nok
antagelig meg det er noe feil med.
Paradoksalt nok er de aller fleste menn gode til å skrive og
tegne med gul farge i snøen. Her er det ikke noe søl eller spredning. Det er
full konsentrasjon for å få teksten/motivet lesbart. Ja, jeg vet – fordi jeg
gjør det selv. Å skrive med gult i snøen er faktisk veldig tilfredsstillende.
Jeg synes pissing i friluft er herlig, da får man luftet
utstyret og alt er topp. Men… vær OBS!!! Hvis du er på såkalt «offentlig sted»
så kan du sannelig bli bøtelagt for å pisse.
Hvor er pissepolitiet når du sprer gult på fellestoalettene????
Dæ e vår på Hælgelainn, naturn våknæ opp ijæn.
Trean bjynn å bi grønn, mæn oppi høydn e dæ sny.
Dæ etje så varmt einno, mæn dæ går mot varmar ti.
Dæ e sjikkele hærli ute når live tar fatt på ny.
Dæ e vår på Hælgelainn, nok ein vinter e førbi,
Snart går daman i bikini – å dæ e triveli.
Vi gler åss tel sommarn, mæn vårn e no flått.
Å hærligst a aillt no e dæ faktisk russeti.
Dæ e vår på Hælgelainn, dæ e bart å fint på kystn, innlande ligg nersnyæ – klart e likæ kystn bæst. Etje så gla i deinn dær snyn, ei heller i vintern, nei, kåm se ut tel kystn, færsksei å grillfæst.
Advokato Melling, e må seinn d nån ord.
Din kjære kompis Mulla fløttæ længer einn du tror.
No et hainn vel pasta og har dæ rektig godt,
Sjøl om hainn e sint som ein litn hottentott.
Stakkars lille Mulla Krekar
som mæ myndiheitan lekar.
Stakkars lille Mulla Krekar
du ha ikke gjort dæ lætt, før Norges rætt.
Ha du pakkæ kofferten? Vart savne aillt før stort?
Hainn vatje nåkko tess, ikke likar einn ein lort.
Du ska no bære slapp a, Melling, ikke la d frist.
Hainn vel nok ikke sjå d no, å då bi du så trist.
Stakkars lille advokato,
din kompis vart italiano.
Stakkars lille advokato
Du ska ikke vørtt å reis, sjøl om hainn feis.
Nok e nok, ordførar Waage,
vi må ha et stort sykehus sentralt.
Om du må reis mæ bil eller tåge,
dæ etje dæ så betyr alt.
Vi må jær dæ bæste før heile fålke,
ja, før aill på Hælgelainn.
Kainntje plasser storsykehuse i Rana,
e du gått heilt fra vett å førstainn?
Ta ein kikk på Hælgelainnskarte,
kor finn du dæ sentrerte punkt?
Dæ burde va lætt å førstå før aill,
ordførar, skopussar eller adjunkt.
Om du bor i Meløy i nord eller Sømna i sør,
Træna eller Susndalskroken,
så ska du ha kortast mule vei t et sykehus,
dæ e rættfærdiheit heilt ætter boken.
Sånn e dæ, ordførar Waage,
Rana ha ailler vøre heile Hælgelainn.
E håpæ rettfærdiheitæ seire,
et resultat a vett å førstainn.
Det var sånn at min kone ba meg om å kjøpe en alkoholholdig drikke til henne. Så jeg dro til en butikk i Mosjøen for å kjøpe det. Men denne alkoholholdige drikken var ikke lett å finne. Sånn var det, ja.
Jeg velger å ikke nevne drikken med navn for å unngå å reklamere for alkoholholdig drikke.
Jeg så at klokka nærmet seg 20:00 som er grensen som norske
myndigheter har satt for salg av alkoholholdige drikker i butikk, så jeg ble litt
stresset da jeg ikke fant noe som som het Hutsj i hyllene. Ikke visste jeg
hvordan flaskene så ut heller.
Jeg skrev tekstmeldinger til Jeanette mens jeg vekslet
mellom å kikke på klokka og hyllene med flasker og bokser. I hyllene så jeg
Bacardi Breezer, Smirnoff Ice, Carlsberg, Tuborg, Bare Øl, Isbjørn og mye annet
godt øl, men noen Hutsj var ikke å finne.
Klokka var blitt 19:58 da jeg tok en rask beslutning om å gå
for Bacardi Breezer i stedet for. Jeg rasket med meg noen flasker og satte kursen
mot kassen. Siden klokka var så nær den idiotiske grensen for når jeg kan kjøpe
alkoholholdig drikke valgte jeg selvbetjeningskassen.
Men jeg ble plaget med scanning av flaskene og hørte plutselig
en stemme som peip fra kassen bak meg: «Ikke alkohol, ikke alkohol»…
Ok, da må jeg betale i kassen som stemmen jobbet i, tenkte jeg, og rasket med meg flaskene til den andre kassen. Men før det ble min tur fikk jeg beskjed om at klokka var over 20:00 og at jeg ikke fikk kjøpe de få flaskene med alkohol.
Oppgitt over regelverket og hele greia fant jeg ut at jeg
hadde to valg: Ta det rolig og gå ut uten alkohol, eller begynne å diskutere idiotisk
regelverk og selvbetjeningskassene med rare begrensninger osv… Jeg er heldigvis
typen som gir meg mens leken er god og ga rolig fra meg flaskene før jeg gikk like
rolig ut av butikken.
På innsiden så var jeg ikke like rolig, men svett av hele greia. Men nå har jeg i det minste opplevd å bli nektet «servering» for første gang, og da kan jeg i det minste skrive litt om det.
Nå burde jeg legge ut om hva jeg synes om alle slags
latterlige lover og regler her i landet, men det dropper jeg glatt. Det eneste
man oppnår med disse reglene er at det alltid vil være et marked for illegalt
alkoholsalg. Selv styrer jeg unna den slags.
Moralen er vel at man bør bygge opp et eget lite lager av alkoholholdig drikke sånn at man ikke må droppe festen når man er litt for sent ute. Jeg for min del fester så skjelden at det nærmest vil være krise om jeg måtte droppe en fest på grunn av idiotiske lover og regler.
For ordens skyld: Drikken jeg skulle ha kjøpt heter Hooch – måtte jo google det da jeg kom hjem. Nå tar jeg meg en liten tår med ekstra lett melk, selv om jeg faktisk har både Øl og Breeze i kjøleskapet.
Var en tur innom en dagligvarebutikk i dag. Tenkte jeg skulle kjøpe rundstykker til kveldens gryterett. Når jeg var like ved fersk-bake-vare-disken sto en av våre nye landsmenn som jobber i den butikken og plasserte varer i hylla rett ved siden av fersk-bake-vare-disken. La oss kalle denne mannen Ali i denne historien.
Litt lengre bort på tur inn i kjøle-vare-avdelingen var en
annen av våre nye landsmenn som også jobber i denne butikken. La oss kalle ham
Baba.
Ali er lys i huden og Baba er mørk, Ali er litt lavere enn
meg, mens Baba er høy. Nok om det.
I det jeg skulle passere Ali for å komme meg til
fersk-bake-vare-disken ropte Baba til Ali. Ali ropte tilbake «do må rydda
ferdig nå, do bruka 3 tima, jai bruka 1 tima».
Jeg sto fortsatt bak Ali og ventet på passasje, tolmodig som
jeg er. Baba ropte tilbake «do gjøra dårli jobb». Gemyttene som tilfeldigvis
var til stede klarte heldigvis å roe seg og Ali vek litt til siden, mens Baba
gikk inn på kjøle-vare-avdelingen.
Jeg fikk passert Ali, hentet rundstykker som ble puttet i
posen sin. Ali spankulerte til kasse-området mens jeg lagde en fin liten sløyfe
på rundstykke-posen.
Da jeg kom til kassen for å betale så smilte Ali litt brydd
til meg mens jeg betalte.
Det er vel ikke noe nytt at man kan være litt uenige på
jobb. Noen synes kanskje at de gjør for mye og andre for lite, og det kan være
greit å prate litt saklig om det. Kanskje er det en grunn til at noen bruker 3
timer på det andre bruker 1 time på, hvem vet?
Uansett så er det uheldig å ta denne lille disputten i butikken foran kundene. Da fremstår man ikke så veldig profesjonelle.
Når slike uenigheter oppstår på en arbeidsplass så skal man
prise seg lykkelig for at det ikke kommer 40 røvere stormende inn i samme
øyeblikk.