Jeg har siden ungdomsårene vært veldig interessert i alt som har med datamaskiner å gjøre. Både spill, programmering og selve maskinvaren har vært blant mine interesser. Nå er det noen år siden jeg skrudde på datamaskiner, men interessen er der fortsatt.

Hele datamaskin-interessen min startet selvfølgelig med spill på min Commodore 64. Jeg har nok prøvd det meste innen spillkategorier, men jeg trives nok best innen strategi/eventyr-sjangeren.

På min C64 var det i hovedsak spilling det gikk i, men jeg investerte etterhvert i skriver til denne også og begynte så smått å kikke inn i kildekoden til noen av spillene. Programmerings-interessen startet nok også der. Oslo Børs het det første spillet hvor jeg gikk inn i kildekoden og endret navn på selskaper, farger osv.

Etterhvert gikk jeg over til Amiga 500. Amiga’en var en mye mer avansert maskin enn C64, og her var det også mer tilrettelagt for å bruke programmer, ettersom man kunne bruke datamus for første gang. Grensesnittet var for første gang vindus-basert, noe lignende som det vi er vant med i Windows.

Jeg ble overbevist over at Amiga var det beste man kunne få, og det var det jo faktisk en stund, med god grafikk sammenlignet med DOS-maskinene på det tidspunktet.

Etterhvert kjøpte jeg meg en Amiga 2000, og nå var det første gangen jeg hadde en ordentlig monitor, tidligere hadde jeg brukt TV. Monitoren ble kjøpt bruk og hadde en liten feil, men jeg skudde opp og loddet fast noen sprukne loddepunkter og så var skjermen god som ny igjen.

I 1996 fikk jeg Internet på min Amiga 2000. Det funket veldig fint for meg. Internet var nytt, men jeg hadde både nettleser, epost og jeg mener jeg også brukte FTP for nedlasting av filer.

Etter at jeg var på besøk hos noen som hadde PC med Windows 95, skjedde det noe med meg. Jeg hadde fått sett at internett-bildene på Windows-maskinen var mye bedre enn de jeg kunne se på samme nettsider med min Amiga. Så etter å ha konstatert at fienden (DOS-baserte maskiner) var gått forbi Amiga i teknologi, gikk jeg til det drastiske steget å kjøpe meg en Packard Bell PC, høsten 1997. Det gjorde selvfølgelig vondt i marg og bein å gå over til konkurrenten, for jeg var overbevist over at dersom Amiga hadde blitt satset videre på så hadde den gjenvunnet teten som den en gang hadde.

Fra ca. begynnelsen av 90-tallet begynte jeg å interessere meg for regneark. Jeg hadde bedre regnearkprogram på Amiga’en enn de hadde på Sandnessjøen VGS. På DOS-maskinen måtte man pugge F-taster for å kunne bruke regnearket effektivt, mens på Amiga hadde jeg mus og nedtrekksmenyer og trengte ikke å pugge tastatursnarveiene.

Gjennom IT-studiet mitt lærte jeg meg alle officeprogrammene inkludert Excel. Gjennom jobb og hobby har jeg tilegnet meg god kunnskap og teknikk innen bruk av Excel. Jeg har kjørt noen Excel-kurs, og takker stadig ja til å hjelpe folk med Excel.