Stikkordarkiv: fly

Enda en hjemreise fra værnes

Endelig er jeg hjemme igjen etter kurs på Værnes. Jeg og tre kollegaer har vært på kurs gjennom Trafikkoperatørstudiet, jeg som opplæringsansvarlig og Marit, Martin og Lars Gunnar som kursdeltakere.

Vanligvis når jeg er på reise så skjer det noe «uventet», flyavgangen blir enten kansellert, forsinket, eller kofferten min reiser ikke med samme fly som meg. Denne gangen var intet unntak.

Mine kloke kollegaer hadde bestilt fly med avgang fra Værnes kl. 15:40 – bare 40 minutter etter kursslutt, mens jeg som er av den mer bedagelige typen hadde avgang kl. 18:45. Jeg liker å ha god tid så jeg slipper å stresse.

Etter lunsj fikk jeg vite at det var rikelig med vind og drittvær hjemme, og at været kom til å bli værre ut over dagen. Jeg ba Jeanette om å ringe og få endret billetten slik at jeg kunne reise hjem tidligere, og vipps så var det i orden. Nå hadde jeg samme avreise som resten av gjengen.

Jeg og Martin hjalp en eldre dame med å sjekke inn på flyreisen sin, hun skulle til sydligere strøk og var ikke akkurat dreven i sjekkinn-faget. Hun var veldig fornøyd og takket så mye, men hun skulle ikke reise før i morgen da. Den eldre damen slo oss ikke, men det slår meg nå at jeg til stadighet havner i situasjoner hvor jeg ender opp med å hjelpe eldre damer, og det er jo bra.

Sikkerhetskontrollen ble passert uten store vanskeligheter for min del. Jeg har aldri med meg dynamitt eller lignende når jeg reiser med fly. Det farligste jeg hadde med meg var nok en liten nesespray som jeg er avhengig av, men da jeg puttet den i en liten plastpose så var den uskadeliggjort. Dette er noe jeg er godt kjent med, så sprayen kom i posen sin før den skulle sendes gjennom røntkenscanneren eller hva det nå heter. Ja, de har nok sett mye rart på skjermene sine disse Securitazzene, og en av dem ba til og med om å få kikke i en eldre dames håndveske. Som liten lærte jeg at det gjør man bare ikke, og i hvert fall ikke til en dame man ikke kjenner. Uansett sikkerhetskontrollen og Securitazzene fikk grønt smilefjes fra meg

Etter hvert befant vi oss så å si i lekekroken nede ved gaten. Ny tid 16:00. To av mine kollegaer hadde bestilt togbillett for sikkerhetsskyld pga. vær og sånt. Det nærmet seg «boarding» og alt så ut til å gå etter planen da disse kollegaene avbestilte togbillettene sine.

Kort tid etter mine kollegaers tog-avbestilling endret teksten på skjermen seg fra Mosjøen til Sandnessjøen, og skrankemannen informerte om at på grunn av uvær i Mosjøen så fikk vi lov til å reise til Sandnessjøen i stedet. Jeg som kommer fra kysten like sør for Sandessjøen ble jo hoppende glad og danset rundt i ring uten kofta… nok om det. Plutselig satt vi på flyet som skulle bringe oss til Sandnessjøen.

Vel oppe i lufta begynte det å riste litt så falt vi noen meter før det ristet litt igjen, med andre ord en Værnes ligth. Jeg satt nest lengst frem i flyet sammen med Lars Gunnar og jeg så på flyvertinnen at hun frydet seg litt da vi falt. Turen videre var ganske bedagelig og jeg duppet litt underveis med hengende hode – veldig kjekt for den allerede vonde nakken min.

Så skulle vi gå ned for landing. Det ble noe risting og veiving hit og dit og to sekunder før landing pekte styrbord vinge rett mot bakken, men pilotene fikk oss vel i havn.

Så ble vi busset videre til Mosjøen, og deretter fløy jeg og kofferten hjem i regn og unnavind. Det føltes som om jeg fløy i hvert fall fordi vinden pusha meg så kraftig i rett retning. Og med tanke på at jeg ikke veier stort så kan du nok se for deg at jeg fløy hjem. Ved AMK Senteret kjente jeg lukten av pommes frites som kom flyvende med luften fra Milano.

Vel hjemme fikk jeg av meg klissvåte klær og hoppet rett i dusjen. Her kunne det ha gått skikkelig galt fordi jeg hadde tatt av meg brillene, og kunne bare så vidt skimte at dusjen var innstilt på gloheit. Ja, her kunne hummeren blitt knallrød, men jeg oppdaget det heldigvis før jeg satte på vannet, og hummeren overlevde. Nå sitter jeg i godstolen, nydusja og fantastisk fin og har akkurat mottatt en snap fra Jo-Andre om at han satte kursen mot Sandnessjøen. Jo-Andre har vært i Oslo sammen med Stian – begge gode kollegaer. De kom nok med flyet jeg egentlig skulle ta fra Værnes.

Snipp snapp snute, snart ligger hodet på en pute.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]

En snartur til værnes

Torsdag 25 oktober 2012

Jeg våknet av vekkerklokka 04:45. Jeg skulle til Værnes på et møte i forbindelse med jobben. Taxi ble bestilt. Ettersom Jeanette var på nattevakt måtte jeg vekke sønnen min og ta ham med til jobben hennes.

På flyplassen unngikk jeg kroppsvisitering, og takk for det. Ikke at jeg hadde noe å skjule da?

Flyet kom og snart var vi i lufta. Den mannlige flyverten opplyste at vi fløy med den Dash 8 som har hatt flest flytimer/ vært mest oppe i lufta av alle Dash 8 i hele verden. Jeg ble litt urolig? kanskje det var på tide å bytte ut flyet. Men flyverten fortsatte med å fortelle at flyet har vært strippet helt ned og bygget opp igjen.

Jeg sov litt på flyet, og etter en kort stopp i Namsos fortsatte flyet til Værnes.

Widerøe

Tid for frokost – kjøpte et halvt rundstykke med skinke på Picnic.

Så var det tid for møte som var på Radisson SAS Værnes, møtet startet kl 10:00 og vi var ferdige kl 16:00. Vi fikk en god lunsj underveis og alt var fryd og gammen?

Mellom hotellet og flyplassen møtte jeg en eldre svensk dame. Hun snakket til meg? Jeg forstod etter hvert at hun ville ha meg til å bære kofferten hennes til toget. Det gjorde jeg – Roar Deinn Snillaste stiller selvfølgelig opp og hjelper gamle damer (til og med svensker).

Jeg løftet kofferten, som var tung som bly (var jeg med på skjult kamera??? var kofferten fyllt med bly??? eller stein???). Jeg slet kofferten med meg i kald motvind og våt snø. Stakkars dame som slet på dette monsteret av en koffert – hva er egentlig inni kofferten? Klær??? I såfall hadde hun en heavy stil.

Så startet hjemreisen. Jeg måtte stå i en kø som var lang og lengre enn lang for å få sjekke at jeg hadde rent mel i sekken, hvilket jeg ikke hadde. Jeg hadde bare et nettbrett og noen papirer i sekken. På kroppen hadde jeg bare klær og sko og briller. Jeg passerte med glans.

Tid for middag – Pølse i brød!

Jeg fant meg en god stol, tok fram nettbrettet og ante fred og ingen fare. Flyet mitt skulle gå 19:05

Plutselig hørte jeg: «widerøs fligth…» Jeg måtte ned til Gate 38 og sjekke hva som var på gang?

Var heldigvis bare flyet til Rørvik som hadde fått en «Ny tid»

Oppdaterte Facebook «E frøktæ førsænkelse»

Tiden gikk, og det ble mange «Ny tid» på tavla + noen «Cancelled» (innstilt).

Plutselig sto det 21:30 på det flyet jeg skulle ta?

Jeg gikk på toalettet (do/dass/kontoret)

Jeg kom ut av toalettet og nå sto det 20:20 på mitt fly.

Min gode venn og kollega Jo-Andre ringte. Han hadde nettopp ankommet Værnes med fly fra Oslo, og skulle reise hjem med samme fly som meg. Lykken var nær max.

«Go to gate»

Vi stillte oss i kø for å gå til «gate» men da det nesten var min tur å passere skranken snek en eldre dame seg forbi meg (var dette den svenske dama som skulle med toget???)

«Roar deinn snillaste» sa ingenting og lot damen passere.

Så var vi endelig i flyet. Jeg og min gode venn og kollega Jo-Andre satt sammen.

Flyvertinnen var en hyggelig ung dame (helgelenning sjølfølgeli) og under nød-prosedyrene ble det mye fnising på henne – halve flyet sto i latter.

Så var vi i lufta?

Jeg og min gode venn og kollega Jo-Andre valgte å feire at vi snart var hjemme og kjøpte oss noe å drikke. I tillegg kjøpte jeg fly-koffert til min kjære kone og min kjære sønn.

Da jeg åpnet drikken min og skulle drikke ble det en voldsom risting – vanskelig å treffe munnen med boksen.

Snart fikk vi høre at vi gikk inn for landing i Mosjøen. Vi ventet i spenning på å treffe rullebanen? men etter en liten stund så jeg hele flyplassen til høyre fra flyet?

OK, de skal sikkert bare snu og lande fra andre siden?

Tiden gikk og så fikk vi beskjed fra kapteinen «Da vi var et minutt fra landing fikk vi beskjed om å returnere til Værnes.» Dette var på grunn av at den tiden crew’et hadde lov til å være i luften ville vært brukt opp dersom de landet i Mosjøen. De kunne derimot fly helt tilbake til Værnes, så lenge de ikke var nede på bakken først? Så nært – men?

Flyvertinnen gikk gjennom flyet å snakket med folk om situasjonen, hun beklaget. De hadde aldri vært borti noe sånt før.

Tilbake på Værnes – vi fikk utlevert lapper som vi kunne kjøpe oss mat for på kiosken. 250 norske kroner. Så fikk vi velge mellom å reise med nattoget hjem – dekket av Widerøe, eller overnatte på hotellet og nytt fly neste morgen.

Jeg valgte nattoget for å komme meg hjem snarest, mens Jo-Andre valgte hotell og satset på fly neste morgen. Vi var splittet i våre valg.

På Værnes satt mitt kjære søskenbarn Hilde og ventet på flyet de skulle ta til Sandnessjøen. Hennes datter satt og sov i fanget hennes. Håper de kom seg vel fram.

På kiosken kjøpte jeg mat, drikke, godterier og Donald Duck blad.

Etter hvert gikk jeg ned til Værnes stasjon. Jeg tok en rask beslutning og ble dørvakt ved døra til «vind-skjulet». Jeg åpnet dørene etter hvert som folk kom med kofferter og alt mulig rart. Folk smilte og takket (de skjønte nok at jeg er Roar deinn snillaste).

Fredag 26 oktober 2012

Toget var forsinket!!!

På toget var det en sur konduktør.

Jeg pakket opp en pakke med pledd, øreplugger, oppblåsbar pute og noe greier for å ha over øynene mens man sover. Men det ble dårlig med søvn. Det var høylytt snorking og halvveis var det en gammel dame i setet bak meg som var kvalm? I tillegg var det iskaldt i Toget?

04:45 ringte jeg Nordland taxi og ba om taxi til toget ankom Mosjøen. Det kunne jeg ikke få. Jeg måtte oppgi et klokkeslett. Jeg sa da at jeg mente det skulle være i Mosjøen i 5-tia? men fikk til svar at det visste han, og at jeg kunne bestille taxi til klokken 05:00 og betale ventetakst til toget var der. Jeg droppet det? Var sikkert broren til den sure konduktøren som jobbet hos Nordland taxi.

Kunne fort ha blitt «Roar deinn sintaste», men jeg har vanskelig for å bli sint og lettere for å tilgi.

05:15 fortalte konduktøren at vi var i Mosjøen om et kvarter.

Jeg ringte Nordland taxi på nytt. Denne gangen la han på før jeg hadde sagt navnet mitt.

05:30 Endelig fremme i Mosjøen?

Jeg ble stående en stund å vente på taxi og fryse? etter hvert kom en taxi – kjørte rett til busstoppen på stasjonen? rygget tilbake? og lurte på hvem som hadde bestilt taxi uten å oppgi navn? Jeg meldte meg i det han sa at telefonnr begynte på 412? – det var min taxi?

Endelig kom jeg meg hjem. Vasset i snø opp trappa og så var jeg inne?

Klokken var nå 06:00 – et døgn og et kvarter etter at jeg sto opp.

Nå kunne Jeanette dra på jobb? som hun egentlig skulle etter at jeg hadde kommet hjem kvelden før?

Du kommer deg ikke frem sånn helt uten Widerøe.

eller

Du kommer kanskje ikke helt fram med Widerøe.

GO NATT!!!

Fram og tilbake med Widerøe.

Men humøret er det ikke noe å si på.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]