Jeg var alene hjemme denne helga. Min kone og min sønn var på Trondheims-tur sammen med noen venner. Min kone fortalte meg at det skulle komme en dame ca kl 18:00 og hente noen gardiner som hun hadde solgt på «kjøpe, selge, gis bort, kan leies eller bare beskues» – en gruppe på Facebook, og det var alt av instrukser jeg hadde mottatt før de dro.

Det var en fin fredag, og jeg fant ut at jeg skulle ta meg en tur på byen for en gangs skyld. Klokken var 16:30 og jeg bestemte meg for at jeg skulle ta meg en dusj før de gardinene ble hentet.

Jeg gikk på badet og tok en lang deilig dusj mens jeg sang på en av mine favoritt-dusje-sanger «I’m singing in the rain». Etter langt om lenge og lengre enn langt ble vannet kaldt, så det var bare å forlate dusjhjørnet. Nå gjensto arbeidet med å tørke min nydusja kropp.

Jeg hadde glemt å finne frem håndkle, så jeg gikk tåredryppende borttil skapet hvor jeg ikke fant annet enn vaskekluter. En vaskeklut kunne ikke tørke særlig mye av kroppen før jeg måtte ha ny. Men så kom jeg på det – det henger jo nyvaskede håndklær på snora ute.

Jeg gikk ut på trappa i en drakt som ikke var min egen. Neida, det var faktisk Adams drakt, eller for å si det på en annen måte, jeg var naken og våt. Nå var det bare å gå bort til snora og hente et håndkle så jeg fikk tørka meg.

Jeg fant et håndkle og begynte den møysommelige prosessen med å tørke meg mens jeg gikk mot ytterdøra igjen. Der så jeg at husnøkkelen sto i og sånt kan man jo ikke ha noe av i en verden full av kjeltringer, narkotika og alskens politikere. Jeg vridde om nøkkelen av gammel vane før jeg tok den ut.

Nå var det på tide å komme seg inn, men neida – døra var låst. Før jeg fikk nøkkelen tilbake i hullet glapp jeg den og mista den ned på trappen. Jeg bøyde meg ned og skulle plukke den opp da jeg hørte ytterdøra til naboen gå opp. Naboens trapp har direkte innsyn på vår trapp. Jeg skvatt til og nøkkelen falt under trappa.

Jeg kikket bort på nabotrappa og hilste på naboen som vanlig, bare med et håndkle rundt meg denne gangen. Naboen og kona hilste tilbake med et smil om munnen før de satte seg i bilen og dro.

Jeg la fra meg håndkleet på gelenderet før jeg gikk ned på kne og begynte å krype under trappa. Jeg kom et lite stykke før jeg innså at jeg måtte snu. Det var rett og slett for mørkt, og for trangt. Jeg krøp tilbake med rompa først da jeg hørte et hyl bak meg.

Jeg skvatt til og slo hodet mitt i en gammel trillebår som antagelig hadde ligget under trappa siden 1800-tallet. Den var i hvert fall steinhard og skarp. Jeg ropte «hallo», men skriket vedvarte. Jeg skyndet meg bakover og ut fra slummen under trappa mi.

«Heisann, er det du som skal hente gardinene?» sa jeg før den eldre damen falt sammen i innkjørsla.

Nå sto jeg der naken, med et lite håndkle og en eldre dame som hadde fått et illebefinnende. Jeg kunne jo ikke ringe etter hjelp heller, for telefonen lå innendørs. Nå var gode råd dyre. Jeg fant ut at jeg måtte prøve å finne vann som jeg kunne kjøle henne ned med, så jeg slepte henne etter meg bak huset til der jeg hadde hageslangen.

Til nå hadde jeg ikke hatt problemer av særlig stor karakter, men naboen på andre siden av huset fikk øye på meg da jeg splitter naken kom slepende på en gammel dame som tilsynelatende var helt livløs. «Hva er det du holder på med?» ropte han til meg, mens han dro opp mobiltelefonen fra lomma si. «Jeg prøver bare å hjelpe denne gamle dama» svarte jeg.

Jeg skrudde på vannet og holdt slangen inntil hodet til den gamle dama. Dama kom gradvis til seg selv igjen. Jeg så etter naboen, men han var forduftet.

«Hei, går det bra med deg?» spurte jeg damen. «Du er pervers!» sa hun og reiste seg og la på sprang.

Samtidig hørte jeg en bil stoppe i innkjørsla. Jeg skyndte meg rundt hushjørnet og fikk øye på en politimann som sto og snakket med den gamle dama. «Hei, sa jeg mens jeg gikk bort til dem».

Jeg ble straks påsatt håndjern før jeg rakk å si noe mer.

Etter noen minutter gikk jeg sammen med politimannen inn på politistasjonen. Jeg ble geleidet inn på et rom hvor jeg skulle avgi forklaring. Det viste seg at naboen hadde trodd at jeg hadde tatt livet av denne dama som jeg dro bak huset, selv om det ikke var tilfelle var det store spørsmålet nå hvorfor jeg gikk rundt utendørs uten klær.

Jeg fikk forklart meg, og fikk etter hvert hjelp til å få låst opp døra, slik at jeg kom meg inn i eget hjem igjen.

Da jeg var vel hjemme måtte jeg ta meg en ny dusj, men jeg fant meg et håndkle først.

Klokka var blitt 20:55, da jeg satte meg i sofaen hjemme, iført en boksershorts av merket Pierre Robert, en dongeribukse av merket Jack og Jones, sokker som sto L og R på og en t-skjorte med teksten «One of a kind».

Jeg tok meg en iskald Carlsberg mens jeg tenkte over hvor lett det er å bli stemplet som kriminell.

Det ble ingen tur på byen denne fredagskvelden – det var allerede blitt nok action for meg på en kveld.