Jeg var i Oslo i forbindelse med et kurs gjennom jobben. Kurset skulle være på Vegdirektoratets lokaler på Brynsengfaret.

Jeg spiste en god frokost med 5 brødskiver med speilegg og bacon. Jeg fikk plass for 2 speilegg på hver skive pga. at speileggene var så små. Jeg drakk 6 glass melk til.

Jeg merket at jeg ble litt uggen i magen da jeg kom opp på rommet etter frokosten, men jeg pakket sekken og dro ned på T-banestasjonen og kjøpte en billett.

Toget kom nesten med en gang. Jeg ble sittende ved siden av en eldre mann som satt og nynnet så tilfreds. Det ulmet i magen min og det gikk ikke lange tiden før første lyden av trykkluft hørtes der jeg satt. Det ble stopp i nynningen til den eldre herren, og jeg følte blikket hans mot meg.

Jeg snudde meg mot ham og sa «det var ikke meg».

Mannen svarte ikke, og det ble i stedet en pinlig stillhet hvor jeg tenkte «nynn da mann». Endelig ble stillheten brutt. Mannen nynnet videre på «I did it my way» mens jeg sang teksten inni meg.

Det begynte nok en gang å ulme i magen og det tok ikke lange tiden før enda en ladning illeluktende gass smatt ut av den forknytte bakenden min. Lyden var ikke mindre kraftig nå enn første gangen. Som ventet stoppet nynningen igjen.

Jeg valgte en annen taktikk denne gangen og sang ut «I did it my way». Noe som førte til at et yngre par som satt i setet rett imot oss brøt ut i latter. Nynne-mannen kikket på meg som om jeg var en liten drittunge og sa «det tviler jeg ikke på». Så reiste han seg og flyttet seg noen seterader lengre frem i vogna.

Det ble ikke mindre fnising i setet rett imot meg nå. Men da en av byens «penere» damer kom inn og satte seg ved siden av meg, ble det nok for mye for det unge paret.

Like før Brynsengfaret stasjon tok jeg litt ekstra i da jeg reiste meg. Reaksjonen uteble ikke. Det unge paret lo høyt nå, og latteren så ut til å bre seg til de nærmeste setene.

Den «pene» fruen ved siden av meg satte øynene sine på meg, og lot blikket tale for seg. Jeg sang som sist «I did it my way».

Toget stoppet og jeg gikk av på Brynsengfaret stasjon sammen med en del andre mennesker, deriblant en av byens «penere» frustrerte fruer.

Jeg gikk kanskje litt rart og sakte før jeg til slutt kom meg inn på et toalett på Vegdirektoratet.

Etter hvert kom jeg meg inn på kursrommet som første deltaker. Jeg følte at jeg igjen kunne puste fritt. Magen var blitt mye bedre og jeg så nå frem til en hyggelig kursdag.

Etter hvert kom det flere kursdeltakere. Et par av dem kjente jeg fra før og vi ble sittende og prate litt før kursholderne kom inn.

Så gikk døra opp og inn kom en eldre nynnende herre og en av byens «penere» fruer inn. Hun dro straks kjensel på meg og spurte høyt og tydelig «går det bedre med dem?», jeg rakk knapt å svare før hun sa «vi har også herretoalett her på bygget dersom du kan tenke dem å bruke det neste gang». Jeg ga tegn til henne at hun skulle dempe seg da hun sa «I did it my way».

Den eldre herren sørget for å stille alle vanskelige spørsmål til meg iløpet av kurset.

Det ble en lang dag på kurs.