Stikkordarkiv: tog

Fra virkeligheten, Humoristisk, Reiseskildring

Bodøturr aldri surr

Legg igjen en kommentar

Hadde satt vekking til kl 05:00, 05:10 og 0515 for å ha god tid før toget skulle gå. Av uante grunner lå jeg lenge våken før jeg sovna.

Brått våknet jeg og kikket på mobilen – oi kl var06:34, og Jeanette ringte meg fra jobb. Svarte telefonen mens jeg fikk føttene på gulvet. 21 minutter til toget går, do-besøket fikk jeg spare til en annen anledning.

Fikk på meg klærne i en fart og hev sekken på ryggen. Jeg spradet nedover mot stasjonen så fort mine korte føtter kunne frakte meg.

Nede på stasjonen, tidlig en morgen, sto et tog så pent på rad. Det hadde nå gått ca 10 minutter siden jeg slo opp øynene denne dagen. “Bodø” stod det på toget. Jeg så ikke et menneske på perrongen, så jeg entret toget og fant en kvinnelig konduktør. La oss kalle henne Helga.

Jeg spurte Helga om dette virkelig var det toget som skulle til Bodø og det var det. Jeg fant vign 1, plass 8. Parkerte sekk og jakke i setet før jeg gikk på do. Vannlating normal. Lufttrykk upåklagelig.

Så måtte jeg ha meg noe å drikke og litt å spise. I dette toget – Agenda-style – var det ingen kafevogn, bare en automat. Etter å ha plagdes litt med å forstå automaten klarte jeg å trykke 66 istedet for 65, og fikk en Pepsi Max…

Brus medkunstig søtningsstoff burde vært forbudt!!! Jeg trykket litt til på automaten og fikk en hard lefse. Hard lefse med for mye smør og sukker + brus uten sukker ble en fiasko.

Jeg hadde vært heldig å fått sete vendt bakover. Helga kom å sjekket billetten min etter at vi hadde begynt å rulle nordover. Hun så meget tilfreds ut.

Underveis kom det på folk både her og der, men på en av stasjonene kom det på en kar som fyllte hele toget. Ikke med kroppen, en med en eim av sur gammel røyklukt. Men vi fortsatte nordover.

På Mo kom det på mange menesker. Munnbindet kom også på på samme stasjon. Så satt jeg der og pustet dugg opp på brilleglassene mine.

Etter langt om lenge og lengre enn langt kom vi til Bodø.Jeg trasket i vei mot glasshuset og skaffet meg burgerlunsj og Cola med sukker. Da jeg hadde spist og slappet av litt meldte det seg behov for nytt dobesøk. Men før jeg rakk å tenke så mye på det så gikk brannalarmen.

Alle som satt i restauranten gikk ut i Glasshus-“gata”. Jeg fortsatte ut av glasshuset og oppdaget etterhvert at jeg var en av få som fortsatt evakuerte… det gikk sikkert like mange inn Glasshuset som ut. Men jeg evakuerte som jeg hadde lært. Det skulle ikke lukte bacon av meg i dag nei.

Evakueringen ble stor suksess for min egen del. Utenfor Glasshuset merket blæra mi temperaturforandringer, og begynte å mase om utslippstillatelse. Jeg gikk inn på et bittelite sener, men der var ikke do. Ut av lillesenteret å blæra maste som besatt.

Jeg gikk nå direkte til Clarion Collection Hotel Grand Bodø, hvor jeg bodde sist jeg var i Bodø og ba om å få låne toalettet. Den hyggelige resepsjonisten som helt sikkert kjente igjen gjesten fra to uker tilbake sa at det var helt i orden. Jeg fortalte ombrannalarmen i Glasshuset, og da sa hun spøkefullt til sin kollega “har du vært dær å?”.

Etter å ha lettet på trykket innså jeg at jeg kunne bidratt til evt. slukkearbeid, med egen slange. Men nå var den muligheten rotet vekk.

Jeg følte på et visst ansvar og entret Glasshuset igjen, denne gangen uten slukkemidler. Ingen tegn til at noe hadde skjedd her. Jeg kjente nå på en voldsom hodepine og en enormt stiv og vond nakke. Etter som jeg har vært plaget med dette over flere dager/ uker så valgte jeg å finne meg en massør.

Det fant jeg og jeg fikk en effektiv massasje av rygg og nakke. Etter massasjen hadde jeg litt over en time å slå ihjel. Glasshuset igjen… men veldig lei av glasshusrt nå…

Men tiden gikk for så vidt fort, og snart var jeg på tur tilbake til jernbanestasjonen. Jeg gikk langs kaiet slik at jeg hadde noe hyggelig å se på mens jeg ruslet bortover.

Jeg så “Sjøbris”, sjarken som min kjære onkel hadde solgt, stå på et kai på Nyholmen, hvor den hadde stått de siste gangene jeg har vært i Bodø.

Det er få ting som er så avslappende og deilig som å gå og se utover havna, eller for den saks skyld alt av hav. Jeg kan virkelig anbefale å gå denne ruta tilbake til jernbanen, i stedet for å rusle langs gata uten så mye interessant å hvile øynene på.

På jernbanestasjonen la jeg merke til et tog hvor det stod “Mosjøen” på, så jeg ruslet bort dit. Det var nå ca. en halv time til toget skulle gå, så jeg var nok litt usikker på om det var riktig tog da jeg gikk om bord. Jeg synes det er mye enklere å være trygg på hvilket tog jeg skal ta på større stasjoner som f.eks. i Oslo, hvor de har bedre skilting. Men den slags er vel forbeholdt storbyene?

Vel, jeg fant plassen min, og jeg satte meg godt til rette. Etterhvert begynte vi å rulle, men vi rullet ikke veldig langt før det kom på en ungdom som hadde setet ved siden av meg. Vi kaller han Ulf. Så satt vi der to ungdommer, hvor av Ulf var i sin beste alder, Vi hadde på hvert sitt headset, slik som ungdommer skal ha og vi hørte nok på svært ulik musikk. På Fauske gikk et eldre ektepar av toget, og da så Ulf sitt snitt til å sette seg på deres plass.

Jeg syntes toget krøp sakte opp til Saltfjellet og sakte ned til Mo i Rana. Da vi etter lang om lenge kom til Mosjøen så ventet Jeanette der. Jeg kunne bare sette meg i bilen og slappe av. I løpet av hjemreisen hadde nakken stivnet til igjen og hodepinen tatt seg opp på nytt.

Jeg kom meg hjem denne gangen også, selv om veien kan være vanskelig i blant.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]
Fra virkeligheten, Humoristisk

Befaring og UAT Bodøtunnelen

Legg igjen en kommentar

Mandag 11. mars 2019

Hadde pakket kofferten med blant annet en termodress, lue og votter. I dag skulle vi kjøre til Bodø for å gjennomføre UAT for Bodøtunnelen som snart skal åpne.

Sjåføren vår, Brita, var veldig ivrig på å komme seg avgårde og sendte noen tekstmeldinger som tydet på at vi kom til å komme oss avgårde før to-pausen. Og ganske riktig, før jeg visste ordet av det så var vi på tur nordover i en leiebil fra Hertz.

Jeg og Dag satt på bakerste rad i bilen, og fikk noen turer opp i taket når sjåføren kjørte i telehiv og andre humper av ymse slag. Som seg hør og bør satt damene på fremste rad, sjøfør Brita og Co-pilot Synnøve. På midterste rad satt Lars-Gunnar, Fredrik og Jo-Andre.

På Sørelva stakk vi innom brøytestasjonen og inviterte oss selv på kaffe og medbragte kaker. Brita hadde selv bakt kakene, en gulrotkake og en sjokoladekake og pakket dem inn i papp og plast-emballasje.

En trivelig stopp på Sørelva brøytestasjon.

Vi møtte tre trivelige brøytesjåfører i en moderne brøytestasjon. Brøytemannskapet her har ansvar for Saltfjellet og Graddis.

Etter en stund måtte vi fortsette ferden nordover til Fauske og deretter rett vest til Bodø.

Da vi ankom Bodø fikk vi et glimt av Bodøtunnelen som vi skulle ta en nærmere titt på dagen etter.

Snart var vi ved hotellet og kunne begynne jakten på en parkeringsplass. Sjåføren fant selvfølgelig en parkeringsplass like ved hotellet, og Lars-Gunnar var behjelpelig med å betale parkeringen. Klokken var nå blitt 20:00.

På vei fra bilen til hotellet kunne vi nyte synet av folk som trente på et treningssenter. Inne på hotellet fikk vi sjekket inn og flere av oss inkludert undertegnede fikk rom i 12 etg.

Vi fikk et kvarter på oss til toalettbesøk før vi skulle møtes i resepsjonen for å gå til en restaurant og få oss litt mat. Det skulle vise seg at damene ikke hadde noen bråhast med å spise, så vi gutta gikk i forkant bort til Egon.

Vel fremme på Egon fant vi oss et bord med god plass for både gutter og jenter. Vi kjøpte oss øl, fant oss et nytt bord og ventet tålmodig på damene. Etter hvert ventet vi utålmodig på damene.

Da damene ankom restauranten var vi mer enn klar til å bestille mat. Undertegnede selv bestillte fiskesuppe, mens de andre valgte kjøtt-retter. Vi spiste og koste oss skikkelig.

Etter restaurantbesøket ble det en tur i toppbaren for noen av oss, men vi tok det rolig og gikk snart til hvert vårt rom for å sove.

Tirsdag 12. mars 2019

Våknet tidlig på hotellrommet og slappet av i senga mens jeg kikket litt TV. Så bar det ned i frokostsalen ca. ½ time før avtalt oppmøte. Der fant jeg et bord med flere ledige stoler, det var bare en hake ved det. Noen hadde lagt en avis av typen Dagens Næringsliv på hjørnet av bordet. Uansett så vidt jeg klarte å se satt det ikke noen der fra før, så jeg satte meg ned og nøt frokosten min.

Så kom det plutselig en dame og spurte om det var ledig ved bordet mitt. Jeg sa selvfølgelig ja, for det var ganske fullt i frokostsalen. Damen satte seg ned, tok avisen og leste seg gjennom frokosten.

Plutselig satt Brita rett bak ryggen på meg, og Synnøve drev og forsynte seg av buffeten. Brita påpekte etter hvert at Jo-Andre satt alene ved et bord. Snill som jeg er så tok jeg med meg det som var igjen av frokosten min og spankulerte bort til bordet hans for å holde han med selskap.

Etter frokosten skulle vi møtes nede i resepsjonen for å kjøre bort til Statens vegvesens regionkontor på Dreyfushammarn i Bodø. Jeg og Lars-Gunnar kom først og gikk en tur på Narvesen like borti gangen mens vi ventet på de andre. Da vi var ferdige der fikk Lars-Gunnar beskjed om at de andre var i bilen og ventet på oss – selvfølgelig høyst ureglementerært.

På regionvegkontoret møtte vi opp på et møterom og fikk god informasjon om Bodøtunnelen. Mye visste vi jo fra før siden vi hadde lest hjemmeleksen vår, men var uansett greit med en gjennomgang.

Opplæring i styring av Bodøtunnelen. På bilde ser vi kamerabilde i tunnel, både vanlig bilde og bilde fra termokamera.

Etterpå dro vi ut til tunnelen for å se hvordan den så ut. Guiden vår satt og styrte bommer fra Vegvokteren på laptopen underveis, slik at vi kom oss inn i tunnelen. Vi fikk befart både teknisk rom og pumpesump i tunnelen, og vi sjekket også et av tverrslagene som fører til det andre tunnelløpet.

T.v. Brita tester nødtelefonen i nødskap 28 og får kontakt med en kollega på vakt på VTS.
T.h. Vi får omvinsing i teknsik rom i Bodøtunnelen.

Etter en kjapp lunsj på Esso måtte vi tilbake til tunnelen siden Avisa Nordland og Bodø Nu skulle intervjue vår tekniske ansvarlig Jo-Andre. Vi andre ble ikke spurt om noe, men fikk være med på bilde i det minste.

Bilde som Bodø Nu tok av oss i tunnelen se mer på:
https://bodonu.no/man-finner-ikke-sikrere-system-enn-dette-i-norge/12.03-05:02

Etter fotoshooten bar det tilbake til regionvegkontoret hvor vi etter en kjapp tur i 3 etasje forlot bygget. Vi var ferdige, og kunne ta toget hjem. Det var bare det at klokka ikke var i nærheten av togavgang. Damene bestemte for oss at vi skulle på City Nord, og sånn ble det.

Satt noen timer på cafè før vi bestilte oss middag på samme kafe. Etter middagen hadde vi ca. en time igjen til vi skulle forlate kjøpesenteret. Jeg ruslet en tur på egenhånd før jeg endte opp på en benk ved utgangen. Kjøpesenter er ikke det morsomste stedet å vente på et tog.

Endelig kom vi oss avgårde til Bodø Stasjon. Vi gikk på toget og kunne se frem til flere timer med tøffing sørover. Til og med Synnøve og Fredrik fikk være med toget selv om de ikke hadde billett, men de måtte sitte på klappseter. Jo-Andre fikk ikke være med toget. Han måtte vente på neste gruppe med trafikkoperatører fra VTS.

Etter noen minutter fikk vi beskjed om at toalettet var i ustand. Heldigvis fikk vi bytte tog da vi kom til Fauske så vi fikk toalettfasiliteter. NSB kunne nok ha informert om togbyttet før vi kom til Fauske, slik at folk hadde sluppet å benytte seg av nødløsninger for toalettbesøk. Jeg for min del hadde så langt holdt tett.

På Lønsdal stasjon ble vi plutselig oppmerksom på en meget ivrig gjeng som sto og vinket til oss fra nabotoget. Det viste seg å være noen av våre kollegaer som var på vei til Bodø i samme ærend som oss. At de skulle bli så glade for å se oss etter så kort tids fravær føltes nok noe overveldende for oss, men hyggelig var det uansett.

Vi vinket farvel til nordgående kollegaer og fortsatte turen sørover mot Mosjøen. Nå hadde Synnøve og Fredrik også fått seg bedre seter å sitte på.

Etter hvert ankom vi Mosjøen stasjon, slitne, trøtte, sultne og med relativt møre rumper etter togturen.

Alle var nok enige om at vi hadde hatt en fin tur.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]
Fra virkeligheten, Humoristisk

En snartur til værnes

Legg igjen en kommentar

Torsdag 25 oktober 2012

Jeg våknet av vekkerklokka 04:45. Jeg skulle til Værnes på et møte i forbindelse med jobben. Taxi ble bestilt. Ettersom Jeanette var på nattevakt måtte jeg vekke sønnen min og ta ham med til jobben hennes.

På flyplassen unngikk jeg kroppsvisitering, og takk for det. Ikke at jeg hadde noe å skjule da?

Flyet kom og snart var vi i lufta. Den mannlige flyverten opplyste at vi fløy med den Dash 8 som har hatt flest flytimer/ vært mest oppe i lufta av alle Dash 8 i hele verden. Jeg ble litt urolig? kanskje det var på tide å bytte ut flyet. Men flyverten fortsatte med å fortelle at flyet har vært strippet helt ned og bygget opp igjen.

Jeg sov litt på flyet, og etter en kort stopp i Namsos fortsatte flyet til Værnes.

Widerøe

Tid for frokost – kjøpte et halvt rundstykke med skinke på Picnic.

Så var det tid for møte som var på Radisson SAS Værnes, møtet startet kl 10:00 og vi var ferdige kl 16:00. Vi fikk en god lunsj underveis og alt var fryd og gammen?

Mellom hotellet og flyplassen møtte jeg en eldre svensk dame. Hun snakket til meg? Jeg forstod etter hvert at hun ville ha meg til å bære kofferten hennes til toget. Det gjorde jeg – Roar Deinn Snillaste stiller selvfølgelig opp og hjelper gamle damer (til og med svensker).

Jeg løftet kofferten, som var tung som bly (var jeg med på skjult kamera??? var kofferten fyllt med bly??? eller stein???). Jeg slet kofferten med meg i kald motvind og våt snø. Stakkars dame som slet på dette monsteret av en koffert – hva er egentlig inni kofferten? Klær??? I såfall hadde hun en heavy stil.

Så startet hjemreisen. Jeg måtte stå i en kø som var lang og lengre enn lang for å få sjekke at jeg hadde rent mel i sekken, hvilket jeg ikke hadde. Jeg hadde bare et nettbrett og noen papirer i sekken. På kroppen hadde jeg bare klær og sko og briller. Jeg passerte med glans.

Tid for middag – Pølse i brød!

Jeg fant meg en god stol, tok fram nettbrettet og ante fred og ingen fare. Flyet mitt skulle gå 19:05

Plutselig hørte jeg: «widerøs fligth…» Jeg måtte ned til Gate 38 og sjekke hva som var på gang?

Var heldigvis bare flyet til Rørvik som hadde fått en «Ny tid»

Oppdaterte Facebook «E frøktæ førsænkelse»

Tiden gikk, og det ble mange «Ny tid» på tavla + noen «Cancelled» (innstilt).

Plutselig sto det 21:30 på det flyet jeg skulle ta?

Jeg gikk på toalettet (do/dass/kontoret)

Jeg kom ut av toalettet og nå sto det 20:20 på mitt fly.

Min gode venn og kollega Jo-Andre ringte. Han hadde nettopp ankommet Værnes med fly fra Oslo, og skulle reise hjem med samme fly som meg. Lykken var nær max.

«Go to gate»

Vi stillte oss i kø for å gå til «gate» men da det nesten var min tur å passere skranken snek en eldre dame seg forbi meg (var dette den svenske dama som skulle med toget???)

«Roar deinn snillaste» sa ingenting og lot damen passere.

Så var vi endelig i flyet. Jeg og min gode venn og kollega Jo-Andre satt sammen.

Flyvertinnen var en hyggelig ung dame (helgelenning sjølfølgeli) og under nød-prosedyrene ble det mye fnising på henne – halve flyet sto i latter.

Så var vi i lufta?

Jeg og min gode venn og kollega Jo-Andre valgte å feire at vi snart var hjemme og kjøpte oss noe å drikke. I tillegg kjøpte jeg fly-koffert til min kjære kone og min kjære sønn.

Da jeg åpnet drikken min og skulle drikke ble det en voldsom risting – vanskelig å treffe munnen med boksen.

Snart fikk vi høre at vi gikk inn for landing i Mosjøen. Vi ventet i spenning på å treffe rullebanen? men etter en liten stund så jeg hele flyplassen til høyre fra flyet?

OK, de skal sikkert bare snu og lande fra andre siden?

Tiden gikk og så fikk vi beskjed fra kapteinen «Da vi var et minutt fra landing fikk vi beskjed om å returnere til Værnes.» Dette var på grunn av at den tiden crew’et hadde lov til å være i luften ville vært brukt opp dersom de landet i Mosjøen. De kunne derimot fly helt tilbake til Værnes, så lenge de ikke var nede på bakken først? Så nært – men?

Flyvertinnen gikk gjennom flyet å snakket med folk om situasjonen, hun beklaget. De hadde aldri vært borti noe sånt før.

Tilbake på Værnes – vi fikk utlevert lapper som vi kunne kjøpe oss mat for på kiosken. 250 norske kroner. Så fikk vi velge mellom å reise med nattoget hjem – dekket av Widerøe, eller overnatte på hotellet og nytt fly neste morgen.

Jeg valgte nattoget for å komme meg hjem snarest, mens Jo-Andre valgte hotell og satset på fly neste morgen. Vi var splittet i våre valg.

På Værnes satt mitt kjære søskenbarn Hilde og ventet på flyet de skulle ta til Sandnessjøen. Hennes datter satt og sov i fanget hennes. Håper de kom seg vel fram.

På kiosken kjøpte jeg mat, drikke, godterier og Donald Duck blad.

Etter hvert gikk jeg ned til Værnes stasjon. Jeg tok en rask beslutning og ble dørvakt ved døra til «vind-skjulet». Jeg åpnet dørene etter hvert som folk kom med kofferter og alt mulig rart. Folk smilte og takket (de skjønte nok at jeg er Roar deinn snillaste).

Fredag 26 oktober 2012

Toget var forsinket!!!

På toget var det en sur konduktør.

Jeg pakket opp en pakke med pledd, øreplugger, oppblåsbar pute og noe greier for å ha over øynene mens man sover. Men det ble dårlig med søvn. Det var høylytt snorking og halvveis var det en gammel dame i setet bak meg som var kvalm? I tillegg var det iskaldt i Toget?

04:45 ringte jeg Nordland taxi og ba om taxi til toget ankom Mosjøen. Det kunne jeg ikke få. Jeg måtte oppgi et klokkeslett. Jeg sa da at jeg mente det skulle være i Mosjøen i 5-tia? men fikk til svar at det visste han, og at jeg kunne bestille taxi til klokken 05:00 og betale ventetakst til toget var der. Jeg droppet det? Var sikkert broren til den sure konduktøren som jobbet hos Nordland taxi.

Kunne fort ha blitt «Roar deinn sintaste», men jeg har vanskelig for å bli sint og lettere for å tilgi.

05:15 fortalte konduktøren at vi var i Mosjøen om et kvarter.

Jeg ringte Nordland taxi på nytt. Denne gangen la han på før jeg hadde sagt navnet mitt.

05:30 Endelig fremme i Mosjøen?

Jeg ble stående en stund å vente på taxi og fryse? etter hvert kom en taxi – kjørte rett til busstoppen på stasjonen? rygget tilbake? og lurte på hvem som hadde bestilt taxi uten å oppgi navn? Jeg meldte meg i det han sa at telefonnr begynte på 412? – det var min taxi?

Endelig kom jeg meg hjem. Vasset i snø opp trappa og så var jeg inne?

Klokken var nå 06:00 – et døgn og et kvarter etter at jeg sto opp.

Nå kunne Jeanette dra på jobb? som hun egentlig skulle etter at jeg hadde kommet hjem kvelden før?

Du kommer deg ikke frem sånn helt uten Widerøe.

eller

Du kommer kanskje ikke helt fram med Widerøe.

GO NATT!!!

Fram og tilbake med Widerøe.

Men humøret er det ikke noe å si på.

Vurder denne siden
[Total: 0 Average: 0]