Mandag 11. mars 2019

Hadde pakket kofferten med blant annet en termodress, lue og votter. I dag skulle vi kjøre til Bodø for å gjennomføre UAT for Bodøtunnelen som snart skal åpne.

Sjåføren vår, Brita, var veldig ivrig på å komme seg avgårde og sendte noen tekstmeldinger som tydet på at vi kom til å komme oss avgårde før to-pausen. Og ganske riktig, før jeg visste ordet av det så var vi på tur nordover i en leiebil fra Hertz.

Jeg og Dag satt på bakerste rad i bilen, og fikk noen turer opp i taket når sjåføren kjørte i telehiv og andre humper av ymse slag. Som seg hør og bør satt damene på fremste rad, sjøfør Brita og Co-pilot Synnøve. På midterste rad satt Lars-Gunnar, Fredrik og Jo-Andre.

På Sørelva stakk vi innom brøytestasjonen og inviterte oss selv på kaffe og medbragte kaker. Brita hadde selv bakt kakene, en gulrotkake og en sjokoladekake og pakket dem inn i papp og plast-emballasje.

Vi møtte tre trivelige brøytesjåfører i en moderne brøytestasjon. Brøytemannskapet her har ansvar for Saltfjellet og Graddis.

Etter en stund måtte vi fortsette ferden nordover til Fauske og deretter rett vest til Bodø.

Da vi ankom Bodø fikk vi et glimt av Bodøtunnelen som vi skulle ta en nærmere titt på dagen etter.

Snart var vi ved hotellet og kunne begynne jakten på en parkeringsplass. Sjåføren fant selvfølgelig en parkeringsplass like ved hotellet, og Lars-Gunnar var behjelpelig med å betale parkeringen. Klokken var nå blitt 20:00.

På vei fra bilen til hotellet kunne vi nyte synet av folk som trente på et treningssenter. Inne på hotellet fikk vi sjekket inn og flere av oss inkludert undertegnede fikk rom i 12 etg.

Vi fikk et kvarter på oss til toalettbesøk før vi skulle møtes i resepsjonen for å gå til en restaurant og få oss litt mat. Det skulle vise seg at damene ikke hadde noen bråhast med å spise, så vi gutta gikk i forkant bort til Egon.

Vel fremme på Egon fant vi oss et bord med god plass for både gutter og jenter. Vi kjøpte oss øl, fant oss et nytt bord og ventet tålmodig på damene. Etter hvert ventet vi utålmodig på damene.

Da damene ankom restauranten var vi mer enn klar til å bestille mat. Undertegnede selv bestillte fiskesuppe, mens de andre valgte kjøtt-retter. Vi spiste og koste oss skikkelig.

Etter restaurantbesøket ble det en tur i toppbaren for noen av oss, men vi tok det rolig og gikk snart til hvert vårt rom for å sove.

Tirsdag 12. mars 2019

Våknet tidlig på hotellrommet og slappet av i senga mens jeg kikket litt TV. Så bar det ned i frokostsalen ca. ½ time før avtalt oppmøte. Der fant jeg et bord med flere ledige stoler, det var bare en hake ved det. Noen hadde lagt en avis av typen Dagens Næringsliv på hjørnet av bordet. Uansett så vidt jeg klarte å se satt det ikke noen der fra før, så jeg satte meg ned og nøt frokosten min.

Så kom det plutselig en dame og spurte om det var ledig ved bordet mitt. Jeg sa selvfølgelig ja, for det var ganske fullt i frokostsalen. Damen satte seg ned, tok avisen og leste seg gjennom frokosten.

Plutselig satt Brita rett bak ryggen på meg, og Synnøve drev og forsynte seg av buffeten. Brita påpekte etter hvert at Jo-Andre satt alene ved et bord. Snill som jeg er så tok jeg med meg det som var igjen av frokosten min og spankulerte bort til bordet hans for å holde han med selskap.

Etter frokosten skulle vi møtes nede i resepsjonen for å kjøre bort til Statens vegvesens regionkontor på Dreyfushammarn i Bodø. Jeg og Lars-Gunnar kom først og gikk en tur på Narvesen like borti gangen mens vi ventet på de andre. Da vi var ferdige der fikk Lars-Gunnar beskjed om at de andre var i bilen og ventet på oss – selvfølgelig høyst ureglementerært.

På regionvegkontoret møtte vi opp på et møterom og fikk god informasjon om Bodøtunnelen. Mye visste vi jo fra før siden vi hadde lest hjemmeleksen vår, men var uansett greit med en gjennomgang.

Etterpå dro vi ut til tunnelen for å se hvordan den så ut. Guiden vår satt og styrte bommer fra Vegvokteren på laptopen underveis, slik at vi kom oss inn i tunnelen. Vi fikk befart både teknisk rom og pumpesump i tunnelen, og vi sjekket også et av tverrslagene som fører til det andre tunnelløpet.

Etter en kjapp lunsj på Esso måtte vi tilbake til tunnelen siden Avisa Nordland og Bodø Nu skulle intervjue vår tekniske ansvarlig Jo-Andre. Vi andre ble ikke spurt om noe, men fikk være med på bilde i det minste.

Etter fotoshooten bar det tilbake til regionvegkontoret hvor vi etter en kjapp tur i 3 etasje forlot bygget. Vi var ferdige, og kunne ta toget hjem. Det var bare det at klokka ikke var i nærheten av togavgang. Damene bestemte for oss at vi skulle på City Nord, og sånn ble det.

Satt noen timer på cafè før vi bestilte oss middag på samme kafe. Etter middagen hadde vi ca. en time igjen til vi skulle forlate kjøpesenteret. Jeg ruslet en tur på egenhånd før jeg endte opp på en benk ved utgangen. Kjøpesenter er ikke det morsomste stedet å vente på et tog.

Endelig kom vi oss avgårde til Bodø Stasjon. Vi gikk på toget og kunne se frem til flere timer med tøffing sørover. Til og med Synnøve og Fredrik fikk være med toget selv om de ikke hadde billett, men de måtte sitte på klappseter. Jo-Andre fikk ikke være med toget. Han måtte vente på neste gruppe med trafikkoperatører fra VTS.

Etter noen minutter fikk vi beskjed om at toalettet var i ustand. Heldigvis fikk vi bytte tog da vi kom til Fauske så vi fikk toalettfasiliteter. NSB kunne nok ha informert om togbyttet før vi kom til Fauske, slik at folk hadde sluppet å benytte seg av nødløsninger for toalettbesøk. Jeg for min del hadde så langt holdt tett.

På Lønsdal stasjon ble vi plutselig oppmerksom på en meget ivrig gjeng som sto og vinket til oss fra nabotoget. Det viste seg å være noen av våre kollegaer som var på vei til Bodø i samme ærend som oss. At de skulle bli så glade for å se oss etter så kort tids fravær føltes nok noe overveldende for oss, men hyggelig var det uansett.

Vi vinket farvel til nordgående kollegaer og fortsatte turen sørover mot Mosjøen. Nå hadde Synnøve og Fredrik også fått seg bedre seter å sitte på.

Etter hvert ankom vi Mosjøen stasjon, slitne, trøtte, sultne og med relativt møre rumper etter togturen.

Alle var nok enige om at vi hadde hatt en fin tur.